Märtha og englene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det har lenge vært politisk korrekt å tøyse med nyreligiøsiteten, eller alternativt å demonisere den. De nyreligiøse er enten farlige eller lettlurte; det de tror på er åpenbart latterlig, og dessuten blander (og stjeler) de ideer fra all verdens religioner – helt uten bekymringer for opprinnelig betydning. Ekstra ille blir det om noen tjener penger på elendigheten, for eksempel gjennom kursvirksomhet. Statskirkeordningen har bidratt til å skjule det faktum at religion har med økonomi å gjøre. Den gjengse oppfatning synes å være at penger besudler religion og religiøsitet, og dessuten at ekte religion – den som fortjener vår toleranse – har røtter i tidenes morgen, eller i det minste er veldig gammel. Mediene ville neppe oppfattet det som en nyhet om Märtha Louise «snakket ut» om tro på treenigheten eller jomfrufødsel, eller om hun bestemte seg for helt gratis å fortelle andre om slike forestillinger. Hennes tro på engler og helbredelse er derimot sensasjonelt. Og latterlig. Og potensielt farlig – for monarkiet og statskirken. Det at hun skal tjene penger på tøyset gjør det ekstra problematisk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer