Märthas eventyr

Deler av eventyret «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» ble framført av prinsessen under Bjørnsonfestivalen i Molde i 2001.

Det var en gang et land som ikke hadde egen kongefamilie, året var 1905 og det var da Norge skulle få egen konge. Han som skulle bli konge kom fra Danmark og hun som skulle bli dronning kom fra England. Og de hadde med seg en liten prins. Nesten som om det skulle vært min oldefar, kong Haakon, og hans kone, dronning Maud, og deres lille prins Olav.

Da de kom til landet hadde de alle hver sin krone på hodet. Og den hadde de alltid på seg. Noe av det aller første de måtte gjøre var å bli kjent med det nye kongeriket. En dag spurte kongen sine tjenere på slottet: - Hva gjør egentlig folkene i dette landet? Etter å ha tenkt seg om svarte tjenerne: - De står på ski. Det hadde ikke kongen og dronningen noensinne gjort. Det var ikke så mange i Danmark eller England på den tida som hadde det.

- Vi må lære å gå på ski, sa dronningen og kongen. Og dermed ble det sendt bud på de beste skilærerne i landet. Kongen og dronningen tok på seg kronen sin, hadde med seg ski og dro til fjells. Der sto de på toppen av bakken og så den ene etter den andre sette utfor. Og de klarte seg bra alle sammen. Dermed tok dronningen fart og satte utfor, ned den bratte bakken. Fortere og fortere gikk det og skjørtet hennes sto som en ballong bak henne.

Og bedre gikk det ikke enn at hun kjørte rett i et tre. Like bak kom kongen og med ham gikk det likeså. Han klarte heller ikke å stanse og kjørte rett i treet. Det gikk bra med kongen og dronningen, men desto verre med kronene deres. De ble sterkt skadd og måtte på verksted. Det tok flere måneder å reparere dem. Da bestemte ordføreren i byen at det fra nå av skulle være forbudt for kongen og dronningen å bruke krone når de var på ski. Men for å få dem med på dette brukte han list:

- Vi har et forslag. Kanskje vi kan sette de nyreparerte kronene på utstilling. Og utstillingen bør ligge i den store kirken her i landet hvor dere ble kronet, i Nidarosdomen. Det syntes kongen og dronningen var en god idé. Og dermed ble det slik. Og slik har det seg at kronene den dag i dag står på utstilling og at jeg som prinsesse ikke har krone på hodet i dag, men bare har et lite prinsessemerke på jakken slik at folk skal se forskjell på meg og de andre.

Eventyret er fortalt muntlig. Dette er altså en stenografering av framførelsen.