Mudhoney

En svært vellykket overgang fra grønsj til psykedelisk jazzrock.

Tretten år etter debuten, og to år etter samleplata, er Mudhoney tilbake med et nytt studioalbum. Støyrockerne kunne lett ha blitt et spøkelse i korridorene hos Seattle-selskapet Sub Pop, som også hadde Nirvana og Soundgarden i stallen under grønsjens storhetstid. Men kvartetten, med vokalist Mark Arm i front, har gjennomgått en full årtusen-fornyelse og beviser absolutt at de har mer å melde. «Since We've Become Transluctent» begynner med jazzrock i «Baby, Can You Dig The Light», som avsluttes langt inne i psykedeliaen med den stadig repeterte setningen «This is the end of the tunnel, and there is no light». Blåserrekka henger med på flere av låtene og Mudhoney viser seg å kle saksofon og trombone. Enkelte låter, som «The Straight Life» og «Take It Like A Man» heller mot Animals/Stones-rock, mens «Crooked And Wide» kunne vært signert Jane's Addiction. Mindre jamming enn tidligere, refrenger som fenger, og de stilmessige variasjonene holder interessen din fanget gjennom hele plata.