Muellers advarsel gjelder også Norge

Dagbladet mener: Selv Norge som er preget av høy tillit, må være på vakt.

BEKYMRET: Tidligere spesialrådgiver Robert Mueller er bekymret for at amerikanske myndigheter ikke tar russisk valgpåvirkning på tilstrekkelig alvor. Han mener det er en trussel mot demokratiet. FOTO: SAUL LOEB / AFP /NTB SCANPIX
BEKYMRET: Tidligere spesialrådgiver Robert Mueller er bekymret for at amerikanske myndigheter ikke tar russisk valgpåvirkning på tilstrekkelig alvor. Han mener det er en trussel mot demokratiet. FOTO: SAUL LOEB / AFP /NTB SCANPIXVis mer
Meninger

Etter en nesten syv timer lang høring i den amerikanske kongressen på onsdag, prøvde den tidligere spesialetterforskeren Robert Mueller en siste gang å advare lovgiverne om en alvorlig trussel mot det amerikanske demokratiet. Han siktet ikke til Donald Trump, men til kjernen i etterforskningen som pågikk i 22 måneder før han leverte en lang og detaljert rapport i april. Etterforskningen avdekket omfattende og systematisk russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016, dels ved russisk etterretning, dels ved statseide såkalte trollfabrikker.

Mens vi sitter her og snakker, planlegger russerne enda mer innblanding i neste års valg, sa Mueller, en advarsel som tidligere har kommet fra amerikansk etterretning. Han snakket for døve ører, virket det som. At en fremmed makt, attpåtil Russland, har prøvd å påvirke utfallet av presidentvalget i USA, ville for bare noen år siden vakt unisont ramaskrik i Washington, men i dagens polariserte landskap klarer man ikke en gang samles mot en ytre fiende. Etterretningen har etterlyst økt innsats og bedre lovgivning for å bekjempe nettroll og cyberangrep, men det republikanskstyrte senatet har så langt sagt nei. Mange republikanere mener trusselen er overdrevet i et forsøk på å så tvil om Trumps legitimitet som president.

Det er ikke bare USA som har vært utsatt for russisk innblanding. Åpne vestlige demokratier er sårbare i den digitale tidsalder, og det er avdekket valgsabotasje i flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Angrepene skjer også mellom valg i form av desinformasjon, falske nyheter og svertekampanjer med mål å så mistillit og splid. I februar 2017 avdekket PST at en gruppe med russiske forbindelser hadde hacket både PST, UD og Arbeiderpartiet.

Digital valgpåvirkning er blitt så vanlig at det ble en nyhetssak da vårens danske valg tilsynelatende foregikk uten innblanding utenfra. Også norske myndigheter har tatt flere forholdsregler før høstens valg, blant annet når det gjelder opptellingen av stemmer. Det er et realistisk beredskapstiltak. Demokratier er tuftet på folkets tillit til frie valg og institusjoner. Selv i Norge som er preget av særdeles høy tillit, er det grunn til å være på vakt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.