Muhammeds kvinnekamp

Sett med datidas øyne, var profeten Muhammeds kvinnesyn nesten revolusjonerende. Problemet er at det meste har stått stille siden den tid.

DEN ARABISKE HALVØY omkring 600-tallet: I ørkenområdene lever nomadestammer et tøft liv, der kampen for å overleve er hard. Stammer og klaner er i strid med hverandre. Raiding og tjuveri er vanlig. Utbyttet er ofte buskap og kvinner. Erobrede kvinner trues til slavearbeid eller ekteskap.

Kvinnens stilling i dette nomadesamfunnet er ikke mye å skryte av. Hun har så godt som ingen økonomiske eller juridiske rettigheter. Hun er mannens eiendom. Føder hun et jentebarn, må hun akseptere at stammen har rett til å la dette barnet dø.

UNDER SLIKE FORHOLD som nesten enerådende blir Muhammed ibn Abdallah født i Mekka, trolig i år 571. Han vokser opp under fattige forhold, og mora dør da han er seks år gammel. I to år blir han tatt vare på av sin bestefar inntil han også dør. Resten av barndomstida lever Muhammed under sin onkel Abu Talibs beskyttende vinger. Abu Talib er leder av hashimitt-klanen som i dag blant annet lever videre i det jordanske kongehuset.

I MEKKA FOREGÅR en livlig handelsvirksomhet mellom Asia, Afrika og Europa. Her stanser handelskaravanene, og her danner tidligere beduiner sine handelskompanier. I år 595 gifter den unge Muhammed seg med den rike og sterke forretningskvinnen og enken Khadija som er 15- 16 år eldre. Muhammed går inn i forretningslivet selv og blir rik. Men han bekymrer seg over moralsk forfall og svekkelse av tradisjonelle verdier. Rundt 40 år gammel søker han av og til ensomheten i en hule ved en fjelltopp nær Mekka. Det er der han får den første åpenbaringen fra Gud:

«Forkynn i din Herres navn! Han som skaper, skaper mennesker av en liten seig klump.»

I mer enn tjue år fortsetter Muhammed å motta Allahs budskap, inntil de omfatter 114 forskjellige surer , eller kapitler. Dette blir muslimenes hellige bok Koranen. I tillegg kommer det etter hvert fortellinger om profeten Muhammed, de såkalte tradisjoner, hadith .

I BEGYNNELSEN blir Muhammed redd for det som skjer ham, og den eneste han betror seg til er Khadija. Hos henne finner han støtte og trøst. Khadija blir også den første som bekjenner seg til den nye religionen Muhammed er budbringer for.

Gjennom islam forbedres kvinnens stilling kraftig på den arabiske halvøy. Det blir ikke lenger lov å drepe jentebarn. Kvinnen får også rettigheter hun ikke før hadde.

I dag kritiserer vi med rette at en islamsk kvinne bare har halv arverett i forhold til menn. Ser vi dette gjennom 600-tallsbriller, blir imidlertid situasjonen en annen. Tidligere hadde nemlig ikke kvinner noen lovfestet arverett i disse nomadesamfunnene. Utsagnet om at et kvinnelig vitnesbyrd i en rettssak bare teller halvparten av et mannlig, virker også absurd i dag. Men for fjorten hundre år siden innebar retten til å kunne vitne, et framskritt i seg selv.

- I prinsippet stilles kvinner og menn likt når det gjelder disposisjonsrett til inntekt, formue og eiendom, skriver den norske religionshistorikeren Kari Vogt i boka «Islams hus». Men kvinners rettigheter er altså begrenset når det gjelder arv. Mannen har underholdsplikt, mens kvinner ikke har noen forpliktelser i spørsmål om familiens underhold.

EKTESKAPET ER en juridisk kontrakt som forutsetter begges samtykke ved oppløsning. Men mannen kan gå fra kona, bare ved å si «Jeg skiller meg fra deg». Kona må i de fleste tilfeller gå til en domstol, men hun kan blant annet få skilsmisse hvis mannen ikke oppfyller sine seksuelle forpliktelser.

Flerkoneri har gjennom historien vært et omfattende debattema. Ikke minst må flerkoneriet sees i historiens lys. I de førislamske beduinsamfunnene kunne en mann ha så mange koner han ville. Koranens skrifter begrenset dette til fire og slo fast at alle hadde krav på samme behandling og samme økonomiske underhold. Et argument som brukes for å forsvare flerkoneriet på den tid, var at mange menn døde på slagmarken og at etterlatte kvinner måtte sikres en framtid. Absurd i dag, men kanskje ikke på 600-tallet.

«Menn er kvinners formyndere,» står det i en sure i Koranen. Ifølge Bibelen skal også kvinner underkaste seg mannen og sågar tie i forsamlinger. Bortsett fra i visse fundamentalistiske kretser har kristendommen tilpasset seg en moderne tid. Det samme er i langt mindre grad tilfelle når det gjelder islam.

MUHAMMED MOTTOK åpenbaringene direkte fra Allah, og disse er uforanderlige. Dette er på mange måter islams svøpe i dag. En del av Koranens innhold kan fortolkes og blir det. Men muslimer kan ikke forandre påbud og forordninger som er gitt av Gud.

Islam sprang ut av en nomadekultur der begreper som ære var noe av det viktigste, ikke minst for klanen og stammen. Tapte man ære, tapte man det meste. Æreskodeksene fortsatte å være framherskende gjennom islam. Men de såkalte æresbegrepene, som fremdeles i dag i ekstreme tilfeller fører til æresdrap, er først og fremst kulturelt betinget.

Etter Muhammeds død i 632, sprer islam seg med hurtigtogsfart over en halv verden. Fra 634 til 645 erobrer kalifen (etterfølgeren) Omar Damaskus, Jerusalem, Alexandria Persia og Libya. Budskapet som er gitt til Muhammed i nomadesamfunnet i den arabiske ørkenen blir med ett en verdensreligion.