Da Trine Skei Grande ble klappet inn som leder, uten motkandidat, under landsmøtet i 2010 i Sarpsborg, sa hun: Ingen kan være leder i Venstre i 14 år uten å bli mislikt.

Det udødelige sitatet var en håndsrekning til sin forgjenger Lars Sponheim som hadde kastet kortene etter det dårlige stortingsvalget året før. Som Grande nå, var Sponheim og ettermælet hans preget av lederstrid og intern kamp. Og alt var bedre før – også maktkamper. Hjemme på gården i Ulvik hadde Sponheim visstnok en hest som het «Vendela», oppkalt etter kona til sin mangeårige nestleder og rival Olaf Thommesen. I pressekretser skal han ha tøyset med at han skulle hjem på gården og ri på Vendela.

Det er fargerikt i Venstre.

Da Trine Skei Grande leverte sitt avgangsintervju til VG i går kunne hun sitert seg selv fra landsmøtet i 2010. Isteden trakk hun fram et annet sitat, fra Italias fascistiske statsleder under 2. verdenskrig, Benito Mussolini: «Det er mulig å styre Italia. Men det er bare helt meningsløst».

Grande har altså kastet kortene. Ganske ettertrykkelig.

Men hvem er denne nylig avgåtte partilederen (bortsett fra at hun kjenner seg igjen i munnhell fra diktatorer), og hva har vært hennes politiske avtrykk?