Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Trandum:

Muligheten for å returnere assistert

En internert iraker Dagbladet intervjuet ved utlendingsinternatet sier at det er «bedre å dra til Irak og bli drept enn å sitte her».

UTLENDINGSINTERNATET PÅ TRANDUM: Også de som er internert ved utlendingsinternatet kan søke om assistert retur. Søknaden blir vurdert konkret og på individuelt grunnlag, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
UTLENDINGSINTERNATET PÅ TRANDUM: Også de som er internert ved utlendingsinternatet kan søke om assistert retur. Søknaden blir vurdert konkret og på individuelt grunnlag, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

At en person ikke vil tilbake til Irak etter å ha oppholdt seg mange år i Norge er forståelig, men norske utlendingsmyndigheter vurderer på generelt grunnlag Irak som et trygt land å returnere til.

Marianne Jakobsen, avdelingsleder ved Felles enhet for juridisk, utredning og støttetjenester i Politiets utlendingsenhet (PU).
Marianne Jakobsen, avdelingsleder ved Felles enhet for juridisk, utredning og støttetjenester i Politiets utlendingsenhet (PU). Vis mer

Sitatet synes å være uttrykk for en frustrasjon over sin egen situasjon heller enn et genuint ønske om å returnere på egen hånd til Irak. For oss i PU er det viktig å understreke at en assistert retur (tidligere kalt frivillig retur) er noe vi mye heller ønsker enn at personen blir sittende internert (frihetsberøvet) i flere måneder på utlendingsinternatet.

Ikke bare ønsker vi det. Regelverket er at alle utlendinger som har fått endelig avslag på søknad om opphold i Norge eller er utvist har plikt til å forlate landet innen en gitt frist. Gjennom International Organization for Migration (IOM) kan personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse (asyl) søke om økonomisk støtte ved retur.

En person som har fått endelig avslag på søknad om asyl og ønsker å returnere assistert til Irak, kan i dag få 20000 kroner ved en søknad innen utreisefristen. Men selv mange år etter utreisefristen har utløpt kan man ved søknad om assistert retur til Irak motta 7000 kroner. Ved en tvangsretur derimot får man maks 100 dollar.

Også de som er internert ved utlendingsinternatet kan søke om assistert retur. Søknaden blir vurdert konkret og på individuelt grunnlag. En søknad kan bli avslått hvis den kommer rett i forkant av en planlagt tvangsretur. For en irakisk borger med oversittet (utløpt) utreisefrist vil det innebære at man må kontakte den irakiske ambassaden for utstedelse av reisedokumenter. Dette er en prosess som tar noen uker, og som PU er behjelpelig med å legge til rette for. Dersom en person med oversittet utreisefrist ikke forlater landet på egen hånd, kan politiet pågripe vedkommende med sikte på å gjennomføre en tvangsretur.

Av de 2641 personene som oppholdt seg ved utlendingsinternatet i påvente av tvangsretur i fjor hadde 72 prosent av dem en oppholdstid på mellom null og tre dager.

Det er retten som avgjør om personen kan være internert ved utlendingsinternatet, og hver fjerde uke tar retten stilling til dette. PU må da begrunne hvorfor utlendingen fortsatt skal være internert. Dette kan for eksempel være at PU har en prosess gående overfor hjemlandets myndigheter om å akseptere retur av vedkommende. I tillegg vil det ofte være en antatt unndragelsesfare dersom personen løslates mot meldeplikt.

Av og til kan dette medføre at en person oppholder seg ved utlendingsinternatet over en viss tid, men PUs utgangspunkt er alltid å returnere personer som oppholder seg ved utlendingsinternatet så raskt som mulig.

Denne kronikken ble skrevet i etterkant av Dagbladet-reportasjen «Fanget i uvisshet» 29. februar og tar ikke opp problemstillinger knyttet til corona-pandemien.

Hele Norges coronakart