Muligheter i nord

Finnmarksloven styrker vernet av samisk kultur, samtidig som den muliggjør et fylke som er framtidsretta og næringsutviklende.

I EN DEBATTARTIKKEL i Dagbladet 13. mai langer Carl I. Hagen ut mot samene. En skamløs og kunnskapsløs Carl I. Hagen kan vanskelig hisse meg opp, og heller ikke samer flest. I over 100 år har vi lært oss til å høre at vi ikke er et eget folk og at vi ikke har rettigheter som alle andre. Slike nedvurderinger hindrer oss ikke i å se framover. Grunnen til at Sametinget har slåss for Finnmarksloven er egentlig fryktelig enkel: samene ville få anerkjent de samme rettigheter til sine tradisjonelle bruksområder som alle andre har her i landet. Vi har måttet kjempe for anerkjennelsen for vår kultur, vår levemåte, vårt språk. Vi har også måttet kjempe for anerkjennelse av våre landrettigheter. Bare i Finnmark, og bare fordi det alt overveiende var samer der, kunne staten si at alt landet i Finnmark er statens eiendom. Først nå - i 2005 - har vi fått anerkjent at samer også kan opparbeide seg landrettigheter etter alders tids bruk. En slik anerkjennelse medfører at også alle andre finnmarkinger vil få anerkjent rettighetene til sine bruksområder.

Samene i Norge har ikke stått ydmykt og ventet på resultatet av Stortingets forhandlinger. Når Stortinget til slutt kom fram til en lovtekst som vi kan leve med, så var dette et resultat av knallhard jobbing over mange år fra enkeltpersoner og organisasjoner i det samiske samfunnet. Medlemmene i Justiskomiteen fra AP, H og KrF opptrådte klokt i avslutningen av lovarbeidet. De hørte på oss, på ledende jurister her hjemme og på FNs ekspertkomiteer.

VEDTAKET AV Finnmarksloven er en av de viktigste milepælene for utviklingen av det samiske samfunn. Med dette har vi oppnådd at de tre hovedpilarene - de kulturelle, de politiske og de materielle rettighetene - er på plass for byggingen av samiske samfunn og samfunn i nord. Nå skal vi se framover og det skal vi gjøre sammen og i samarbeid med samer som ikke-samer, med kommuner, fylkeskommuner og sentrale myndigheter. Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med de 6 nordligste fylkeskommunene. Sametinget har også inngått avtale med Regjeringen om konsultasjonsprosedyrer for alle saker som kan ha direkte betydning for samene. Vi ser nå fram til å samarbeide om blant annet nærings- og kulturutvikling, regional utvikling, styrking av språk, utdanning og forsking. Vi ser fram til å konsultere med Regjeringen for å oppnå enighet om store og viktige saker som ny minerallov, reindriftslov, havressurslov, biomangfoldslov og planlov.

Den tid, de krefter og de ressurser vi har måttet bruke for å kjempe mot foreldede lovtekster, fordommer og misforståelser skal vi nå bruke på å bygge og videreutvikle næringslivet, kulturen og samfunnsinstitusjonene i et Nord-Norge som har muligheter.

FINNMARKSLOVEN gir et utgangspunkt for å utvikle tradisjonelle og nye næringer i Finnmark. Loven medfører også at den verdiskaping som skjer gjennom utnyttelsen av naturressursene pløyes tilbake til fylkets befolkning. Finnmarksloven styrker vernet av samisk kultur, samtidig som den muliggjør et fylke som er framtidsretta og næringsutviklende. Med en lov som legger til rette for å avklare eiendoms- og bruksrettigheter i fylket vil vi kunne se næringsaktører som tør å satse og være langsiktige. De vil vite hvem de inngår avtaler med og de vil kunne ha forutsigbarhet for de investeringer de gjør.

I forbindelse med fiske står sjøsamene overfor noe av de samme problemene som gjelder for andre deler av fiskerinæringen i Nord-Norge. Vi befinner oss i nærheten av de mest verdifulle fiskeriressursene i verden, men lite av fisken landes i våre områder. Større båter henter ut ressursene, fryser de ned og tar de på egen kjøl så nær markedet som de kan. Fiskekvotene er blitt omsettelige, noe som i praksis stenger den tradisjonelle kystflåten mer og mer ute fra de ressursene som er hovedgrunnen til at folk bor og lever her. I forbindelse med Finnmarksloven foreslo Sametinget fritt fiske for båter under 10 meter, og en fiskekvote for Finnmark som bygger på nærhets- og avhengighetsprinsippet, slik at de sikrer grunnlaget for bosetting i kyst- og fjordområdene. Dette skal nå vurderes av regjeringen, og vi forventer at det raskt leveres en egen sak om dette til Stortinget. Det må nå arbeides målrettet for å sikrer de rettigheter til fiske som både samene og den øvrige lokalbefolkningen allerede har.

I LIKHET med de fleste andre ser vi store muligheter i reiselivsnæringen. De nordlige fylkene byr på helt særegne opplevelser - som så mange som mulig bør ta del i. Finnmarksloven har skapt et bedre grunnlag for at de som lever av ressursene i Finnmark også kan ta et større ansvar for bruken av de. Det er med andre ord skapt rammebetingelser for utvikling av reiselivsnæringen som er helt annerledes enn tidligere. Vi skal sørge for at forvaltningen er bærekraftig, til beste for hele befolkningene i Finnmark og legge til rette for at den enestående naturen i Finnmark kan gi naturopplevelser for alle som ønsker å besøke Finnmark. Vi tror det er mange.

Norges nordlige landsdel byr på uante muligheter. Gitt en riktig forvaltning vil mulighetene for næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonelle og nye næringer være svært gode. Finnmarksloven er et viktig skritt, og Sametinget vil være en garantist for at ressursene i fylket brukes til det beste for alle de som bor der. Mer enn noensinne gjelder det nå å bygge levedyktige livsformer som grunnlag for samisk kultur og for meningsfulle liv i nord.