Mulla Marie

«TEKNIKK OG TAKTIKK»

var overskriften på Marie Simonsens kommentar 19. mars. Det er en tittel som er best egnet til å karakterisere de metodene hun selv bruker. Her var det mye teknikk og taktikk! La oss ta teknikken først: Simonsen bestemmer seg for en KrF-karikatur og tegner det samme bildet gang etter gang. I denne sammenheng er Simonsens mål å framstille Høybråten som en annerledes politiker (eller mulla?) enn undertegnede og Kjell Magne Bondevik. Og taktikken, den er gang på gang å forsøke å bekrefte en dreining i KrFs ledelse, eller en konflikt mellom partiets politikere.

Marie Simonsen er Dagbladets mulla, som slår hardt ned på alt hun og avisen er ideologisk uenige i. Hun som selv er svært fortrolig med sarkasme som våpen, beskylder Høybråten for hard ordbruk. Hva bruker hun som eksempel? At han har uttalt at SVs snuoperasjon i bioloven er useriøs og forhastet. Hun mener dessuten at Høybråten har en uforsonlig stil (mullaen igjen?) og at «det er umulig å forestille seg Bondevik komme med så harde personlige utfall mot politiske motstandere som Høybråten har gjort det siste døgnet». Hvilke utfall?

Høybråten har tvert i mot opptrådt svært saklig i denne vanskelige saken. At vi gir uttrykk for en viss overraskelse over SVs opptreden i denne saken tror jeg de fleste vil forstå. Det viser også dekningen i flere og flere medier. Når Simonsen karakteriserer Høybråten som uforsonlig begrunner hun dette med at helseministeren burde snudd i saken. Hvorfor skulle Høybråten snu? Fordi SV har snudd, later Simonsen til å mene. At SV har endret standpunkt kommenteres ikke av Simonsen.

AT HØYBRÅTEN

står fast på loven Stortinget har vedtatt er ikke å være uforsonlig. Det er å stå for noe som politiker. Noe annet enn det Marie Simonsen ønsker? Ja. Hadde Marie Simonsen fått den loven hun ønsket seg, er det ikke sikkert barn med spesielle funksjonshemminger hadde blitt født, slik tilfellet er i en del andre land.