Multi-grunn

«Gi meg en grunn til å være kvinne» var den lett hysteriske tittelen på et dokumentarisk dypdykk i norske filmarkiver på leting etter den cineastiske ur-kvinnen på NRK2 i går kveld.

Et kostelig gjensyn med klassiske filmklipp fra den gang salig Per Aabel figurerte som førsteelsker, man kunne røke på trikken, tiltale sin kjære med De og Dem, og besvime når det ble for meget. Med andre ord: Tiden før fibromyalgi.

Stereotyper

- Finnes det en god grunn til å være kvinne? spurte Birgit Semb Christophersen (regi) og Helga Fjordholm (produsent). Bare for å konstatere det sørgelig forutsigbare faktum at kvinner i gamle filmer alltid blir framstilt i forhold til menn. Dermed ble utgangspunktet en slags historisk oppsummering over temaet «da han møtte henne», og vi fikk servert tjue minutter med kvinnelige stereotyper, de fleste instruert av mannlige regissører.

Ideen er bedre enn gjennomføringen, ikke minst på grunn av en kvinnelig fortellerstemme så myk at den grenser mot det parodiske, men programmet er likefullt fantastisk underholdende.

Historiske kvinneroller forteller mye om svunne tider.

Støv på hjernen

For det var tider det. Den gangen «husmorgalskapen» herjet. En fryktet (og sikkert smittsom) lidelse, hvis symptomer best kan beskrives som støv på hjernen.

En østrogen psykose som i verste fall kunne føre til at fruen «vasket mannen ut av huset og inn i armene på kontordamen». Kostelige, antikvariske sekvenser var kryssklippet med dramatiske oppvaskscener (og her snakker vi bokstavelig talt.

På 70-tallet ble oppvaskscener tatt opp på kjøkkenet. Over oppvasken) fra tiåret da illusjonene brast og generasjon skilsmisse ble voksne: «Kjære Jens, jula ligger i frysen.» Hustruer på rette, men ville veier. Kvinner på randen av seriøse gjennombrudd. Opprør i dukkehjem over det ganske land. Alt filmet i grim realisme.

Ikke er det lenge siden heller.

Én grunn

Christophersen og Fjordholm leter etter grunner til å være kvinne. Etter dette gjensynet med kjønnsrollediktaturet våre bestemødre måtte lide under, kan jeg bare komme på én: Multiorgasmer. Ikke helt stuereint, men til gjengjeld ganske godt.