Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Multikunstneren og småligheten

Norge ville ikke ha Kurt Schwitters malerier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når den store samlingen av Kurt Schwitters' etterlatte verker nå havner i Hannover, er det bare å gratulere fødebyens myndigheter og konstatere enden på en ny kunstfadese fra den norske stats side. Donasjonen var tiltenkt Norge, men nasjonen viste like liten interesse for et makeløst minne om den kunsthistoriske pioneren som den ignoranse han i levende live møtte her til lands.

  • Kurt Schwitters(1887- 1948) knyttes framfor alt til dadaisme og begrepet merz, mens forbindelsen til vårt land var påtvungen gjennom eksiltilværelsen som «entartet» kunstner på flukt fra Det tredje rike. Innenfor den høyst uensartede dadaistgruppa kom Schwitters til å representere en enmannsbevegelse med sete i Hannover, og hans anarkistiske holdning var først og fremst et kreativt opprør mot stivnede kunstkonvensjoner. De kubistiske papirklippene hos Braque og Picasso åpnet for hans særegne vei mot collagen, hvor han resirkulerte det urbane livets avfall som fragmenter fra en oppsplittet livsform - men innenfor en samlet komposisjon.
  • Ordet merz oppsto fra en oppklippet avisannonse for den tyske storbanken, Kommerzbank, og for Schwitters kom denne biten fra finansinstitusjonens logo til å sette navn på alt han seinere laget. Collagen ble hans hovedmedium og vokste snart til anselige dimensjoner med elementer i metall og tre på billedflaten. I disse større arbeidene fra 20-åra ser man også klare fellestrekk mellom Schwitters materialbaserte merzbilder og relieffene som sovjetiske avantgardekunstnere arbeidet med på samme tid.
  • Kurt Schwitters var også installasjonskunstner lenge før denne betegnelsen så dagens lys og forvandlet i 1920 et av rommene i besteforeldrenes hus i Hannover til sitt første merzbau. Med abstrakte former av gips og tre skulle han seinere skape den reine grottearkitektur inne i sin egen leilighet, som ble omdannet til et formidabelt gesamtkunstwerk. Under sitt norske eksil laget Schwitters to nye merzbau, som ble utformet på henholdsvis Lysaker og Hjertøya utenfor Molde. I samme periode utførte han også mer konvensjonelle landskapsbilder og portretter, som lenge ble oversett av de kunstsakkyndige.
  • Minnene om dette mangfoldige kunstnerskapet som blir verdsatt til utallige millioner, skal nå ivaretas av Hannovers Sprengel Museum. Den tyske kunstinstitusjonen er da også klar over hvilke verdier den får hånd om, ettersom adressen lyder Kurt-Schwitters-Platz.
Hele Norges coronakart