Munch- drama

Maleren Edvard Munchs liv var like omtumlende dramatisk som hans bilder. Sammenhengen mellom liv og kunst utgjør den kanskje klareste tråden i Sølvi A. Lindseths nye dokumentarfilm om ham.

Ikke bare en dokumentar, dette. Lindseth har dramatisert en rekke sentrale hendelser i Munchs liv for å levendegjøre hans liv og skjebne og viser slik hvordan virkeligheten ble en innfallsport til de berømte bildene.

Kim Kolstad spiller en replikkløs kunstner, mens historien fortelles av Bjørn Skagestad.

Like greit, i grunnen, å unngå dialog. Dermed beholdes det dokumentariske preget, og vi unngår muligheten for pinefullt konstruerte replikkvekslinger.

Dramatiseringene er fint gjort med godt foto signert Nils Petter Lotherington.

Uten fiksfakserier

Filmen starter der Munchs liv begynte, i Hedmark, og ender på Ekely med malerens død - en kronologisk og rett på sak-framstilling uten fiksfakserier.

Sentralt i beretningen står selvsagt kvinnene, Munchs mor, hans tante og kjærestene Milly Thaulow, Dagny Juel og Tulla Larsen.

Her får vi vite det nødvendigste om motgang og depresjoner, om fyll, slagsmål og isolasjon. Morsomt å se de gamle svart-hvittopptakene av Munch på Ekely.

Orienterende

Alt sammen er greit og orienterende og litt skolefjernsynspreget i sin oppramsende skikkelighet.

«Livets dans» forteller ikke de innvidde mye nytt om Edvard Munch, men den er en severdig gjennomgang av en stor kunstners liv. Helt fin som utgangspunkt for en nærmere titt på bildene hans, som vi selvfølgelig ser et rikt utvalg av i filmen.