(OVER)AMBISIØS: Petter Olsen er ambisiøs på egne — og andre grunneieres — vegne. Foto: Christian Roth Christiansen/DAGBLADET
(OVER)AMBISIØS: Petter Olsen er ambisiøs på egne — og andre grunneieres — vegne. Foto: Christian Roth Christiansen/DAGBLADETVis mer

Munch betyr bråk

Petter Olsen får ikke viljen sin, og dropper deler av sitt storslåtte Munch-senter. Slik opptrer en mann som har kranglet med skipsrederbroren Fred. i 30 år.

Helt fram til mandag kveld lå det an til at Petter Olsens drøm om et kultur- og opplevelsessenter på Ramme Gård i Vestby sør for Oslo, ville få godkjent kronen på verket: gjenoppbygging av «Kullboden» nede i strandkanten på Olsen eiendom, der Munch skal ha malt flere av motivene sine. Bygget skulle huse overnattingsgjester og drive servering. Planen hadde en liten hake: han måtte bygge i strandsonen, og Olsen krevde at naboeiendommene - som er historiske bygninger der Christiania-bohemen levde ut de landlige delene av sine utskeielser - skulle vernes. Mot eiernes eget ønske.

Med den håpløse måten Oslo kommune har behandlet sin store Munch-samling som bakteppe, reiste kulturminister Anniken Huitfeldt i helga ned på omvisning hos Petter Olsen. Det var et besøk med sterk symbolverdi: her var det endelig noen som fikk orden på Munch. I rettferdighetens navn skal det sies at Petter Olsen er i gang med et stort underjordisk museum på 650 kvadratmeter, finansiert gjennom salget av «Skrik» i mai - som Olsen fikk 700 millioner kroner for. Men da Olsens krav om verning av naboeiendommene ble tatt ut av reguleringsplanen mandag kveld, var beskjeden fra Petter Olsen klar: da skrinlegges planene for «Kullboden» og den øvrige utviklingen i strandkanten. Dermed mister også Olsens Munch-senter noe av sin prakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er vanskelig ikke å føle sympati for Olsens naboer. Rederarvingens egenrådige framferd klinger dårlig. Det er ikke nok for ham å få unntak for loven for å kunne bygge i strandsonen, han krever også at naboene IKKE skal få gjøre noe som helst på sine eiendommer. Privat initiativ og gjennomføringskraft har vært kjærkomment når det gjelder etableringen av nye kunstinstitusjoner i Norge - som Hennie Onstad-senteret på Høvikodden og Astrup Fearnley-museet, som flytter inn i et nytt praktbygg på Tjuvholmen i Oslo i høst. Olsens utidige omsorg for naboeiendommene setter imidlertid hans utviklingsiver på Ramme gård i et dårlig lys, og gjør at hans 30 år lange konflikt med broren Fred. Olsen føles som et relevant apropos. For ti år siden avsluttet de to en mangeårig rettsfeide om Munch-maleriene, som endte med at Petter fikk rett på arven av store deler av familien Munch-samling. I 1984 reiste han og moren Henriette til Skottland for å hente bildene som broren Fred. hadde plukket ned fra familiestedet og gjemt utenlands. De seinere årene har Fred. - som også er en av de nærmeste naboene til Ramme Gård - sendt klager til Vestby kommune på Petters byggeaktivitet på Ramme gård. Striden gjaldt blant annet etableringen av to parkeringsplasser på eiendommen.

Det er altså i dette klimaet Munchs verdenskjente kunstverk gjøres tilgjengelig for allmennheten. Samtidig slåss de politiske partiene i Oslo kommune, flere tiår på overtid, om hvor og hvordan et Munch-museeum skal etableres i hovedstaden. Det skal sannelig ikke være lett.