Munch, for tusan!

Norges bank bruker Munch som garanti for den norske krona.

I går kom den nye 1000-kroneseddelen med Edvard Munchs portrett på forsiden, og Norges Bank kunne vel knapt funnet en annen norsk skikkelse som på alle måter er en garant for verdier.

  • Førstegrafiker Sverre Morken har gjennom sin ansiktsframstilling - og ved å sette portrettet opp mot et utsnitt av maleriet «Melankoli» - gitt kunstneren en alder på ca. 30 år.

Knapt noen her hjemme utenom enkelte kunstnerkolleger var på det tidspunktet (1893) villig til å satse mange kronene på kunstneren. Da Munch vel 50 år seinere døde, testamenterte han sjenerøst et livsverk av en verdi til Aker kommune som antakelig er uten sidestykke i verden som kunstnerisk gave til det offentlige. Siden har den rent kronemessige verdien av donasjonen økt til astronomiske summer, mens uttellingen i kunstnerisk betydning er umulig å fastsette.

  • Dette ser vi atter med Munch-museets nyåpnete utstilling «Skrikets ekko», som kommer på hjemlig grunn etter tidenes publikumssuksess i Arken-museet sør for København.

Signaturer som Francis Bacon, Joseph Beuys, Jasper Johns og Jannis Kounellis tilkjennegir sin beundring for Munchs kunst, og han er fortsatt et levende incitament for yngre kolleger som ennå ikke har rukket å bli kunsthistorie. Presentasjonsmåten står nok noe tilbake for den som ble gjort i Ishøj med langt bedre lokaler, men mønstringen er positivt supplert med norske etterfølgere fra Terje Bergstad til Per Barclay. Man kan savne navn som John David Nielsen og Frans Widerberg, for Munch har utvilsomt influert flere nordmenn enn det kuratorene hevder.

  • Denne manifestasjonen som åpner for ny innsikt om Edvard Munchs kunstneriske betydning, er en talende bakgrunn for direktør Arne Eggums avgang fra Munch-museet.

Oslo kommunes håndtering av sine kunstsamlinger har nådd en grense også for denne eksperten med 30 års fartstid i formidlingen av Munchs kunst. Han blir til og med fortalt av navnløse byråkrater at Munch-museet ikke lenger får ha sitt eget brevhode, men må presentere seg for verden som et underbruk av Oslo kommunes kunstsamlinger. Et slikt navn gir nok internasjonal gjenklang!

  • Når Norges Bank bruker Munch som garanti for den norske krona, burde også staten overta ansvaret for Munch-museet og ruste det opp med bedre utstillingsfasiliteter og driftsmidler.

Oslo kommune viser igjen at den ikke er oppgaven bevisst, og betydningen av «Skrikets ekko» vil bare forstumme i rådhuskontorene.