Munch og mannsrollen

Fakta- og perspektivrike framstillinger av ulike sider ved Munch og hans kunst.

BOK: Til og med 2. påskedag viser Munch-museet utstillingen «Livskraft - Vitalismen som kunstnerisk impuls 1900-1930». Den anskueliggjør med tyngde det omslag som skjedde i Munchs menneske- og særlig manns-oppfatning etter sekelskiftet, og ser dette skiftet i lys av andre endringer på ulike felter innenfor samfunn og tenkemåter. Ikke minst bringer den amerikanske kunsthistorikeren Patricia Berman en rad fakta fram i dagen, for å belyse overgangen fra 90-tallets dunkle storbydekadanse til dyrkingen av ideologisk tvetydige sunnhetsidealer og praktisk helsebringende hygiene i den frie natur. Berman er også en kunnskapsrik bidragsyter til den nyutgitte «Edvard Munch. An Anthology», hvor hun tar for seg det munch\'ske mannsbildet fra hans symbolistiske fin de siècle-periode.

Negativ rollemodell

Under tittelen «Bodies of Uncertainty: Edvard Munch\'s «New Men» in the 1890s» ser hun den norske kunstnerens representasjoner av det mannlige i sammenheng med den tidas debatt om kjønnsmessig identitet. Munchs myke mannspersoner ble av mange sett som uttrykk for en femininisert maskulinitet, og kom derfor til å legemliggjøre et forfall og en utydeliggjøring av skillet mellom kjønnene. Derfor tolker Berman f.eks. det kjente motivet «Aske» som uttrykk for ambivalens og en kunstnerisk formulert motstand overfor de konservative kodene om «normalitet», når det gjaldt tydelig identitet og klare relasjoner mellom de to kjønn. Denne konservatismen rammet også Munch når det gjaldt hans egenframstilling i det kjente «Selvportrett med sigarett», som Erik Mørstad skriver om i sitt kapittel. Munchs bohemiske framtoning ble ikke bare oppfattet som en negativ rollemodell på hjemmebane i 1895. I en debatt i Studentersamfunnet hevdet den seinere psykiateren Johan Scharffenberg at man overfor dette maleriet måtte stille spørsmål ved Munchs mentale helse, og at dette «kaster en skygge over storparten av hans kunstnerskap». For Scharffenberg lå kunstens betydning i å være «estetisk nytelse», som bare burde nytes i et begrenset omfang. Friluftsliv og vitenskap var viktigere felter for den oppvoksende slekt. Hvordan Scharffenberg så på den seinere, «sunne» Munch, vites ikke. Tyske Lill-Ann Körber oppfatter kunstneren først og fremst som en maskulint fundert nasjonsbygger fra og med Aula-dekorasjonene.

Anarkismen

Fra sitt feministiske ståsted ser hun klare motsetninger mellom Alma Mater-figurens fertile karakter, og den gamle historiefortelleren som reproduserer overlevert kunnskap som har nedfelt seg som resultatet av mannlig utført arbeid.Körber betrakter også Munchs arbeiderskildringer ut fra de samme nasjonsbyggende og maskulinitetsdyrkende rammene, og avviser enhver sosialistisk sympati bak bildene. Med sin bakgrunn i et miljø hvor anarkismen ble heftig diskutert, er det like fullt et faktum at Munch lot representanter for de anarkistisk orienterte rallarne få en så dominerende posisjon i så mange av sine arbeider. Selv om det skjedde i ei tid da både bohemens og anleggsarbeidets æra var forbi.