Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Munker for Zidane

Fotball er viktig, også for tibetanere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fotballkjærlighet kunne knapt vært skildret varmere enn i denne smilende beretningen om tibetanske eksilmunker i India.

Året er 1998, da fotball-VM som kjent gikk av stabelen i Frankrike, og selv i indisk Himalaya er ingen uberørt - heller ikke buddhistiske munker i alle aldrer.

I «Fotballmunken» fører de yngste av Dalai Lamas disipler en heltemodig kamp for å få sett flest mulig kamper på TV, først og fremst den store finalen. Gutter er tross alt gutter.

På alle vis. Denne Oscar-nominerte produksjonen gir et glimt inn i et spesielt miljø og en nøysom tilværelse født av bitre omstendigheter og sier noe nytt om en gruppe vi tror vi kjenner. Stadig kommer flyktninger over fjellene fra Tibet til India, blant dem uferdige guttunger utsett til klosterlivet. De er ikke mer «munkete», ser vi her, enn at de gjemmer bilder av strøkne kvins under madrassen som de fleste andre hankjønn i puberteten. Men ingenting overgår fotball.

«Et spill hvor to siviliserte land slåss om en ball,» forklarer en munk til en uforstående abbed. «Fotballmunken» er en stillferdig film om et hardt eksilliv og mennesker med behov for glede og atspredelse. Den er lun, humoristisk og ekte. Blottet for hooligans og kjeltringer, selvsagt.

Klart fotball kan være viktig. Veldig viktig.

<B>FAVORITTLAG: </B>Spørsmålet er hvem man skal holde med i fotball-VM - også fpr tibetanske munker.