Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Munnkurv i kommunen

«Det kreves mot for kommunalt ansatte og fagfolk som ønsker å gi uttrykk for en annen oppfatning enn den som er 'forventet' eller 'ønsket' av kommunens toppledelse.»

Ansatte ved Klinikk for psykiatri ved Aker Sykehus kjemper for å beholde et viktig behandlingstilbud for brukerne av sykehuset, avdeling Kastanjebakken rehabiliteringssenter, og har tillyst en demonstrasjon utenfor Oslo Rådhus for å kunne påvirke politikerne. De ansatte blir i forkant av demonstrasjonen oppringt privat fra sykehusets ledelse og bedt om å la være å demonstrere mot nedlegging i psykiatrien. Akerdirektøren gir beskjed om at de som «trosser forbudet» vil bli innkalt på teppet.

Seks rektorer i Oslo-skolen blir innkalt til direktøren for skoleetaten for å stå til rette for det som er definert som «grovt tillitsbrudd i tjenesten». Forbrytelsen har vært at de har tatt initiativet til en meningsytring, en skriftlig henvendelse fra skoleledere og rektorer i Oslo-skolen om planlagte omorganiseringer i Oslo-skolen. En henvendelse som ble sendt til bl.a. skolebyråden i Oslo og kirke- og undervisningsministeren.

Dette er begge eksempler fra juni år 2000 fra Oslo, og ni måneder etter at den statlige ytringsfrihetskommisjonen la fram sin innstilling. Eksemplene viser at ytringsfrihet ikke er så selvsagt i Oslo kommune, og kommisjonens forslag om å endre Grunnlovens par. 100 kan være nødvendig.

Eller er det slik at vi vil at det er de anonyme ytringer som skal dominere, og de lukkede korridorers politikk? Noen-har-snakket-sammen-kulturen?

For nå skal jubileumsfestdirektør Gro Balas gi de anonyme ytringer bedre kår: Tre ganger om dagen fra 15. oktober til 6. desember skal det leses opp anonyme ytringer fra «Orakelet på Rådhusveggen». Som det heter i programheftet:

«Det kreves mot til å si hva man mener. Mot til å snakke beslutningstakere midt imot. Mot til å snakke for et større publikum, kanskje «rett fra levra» ikke er alle forunt, selv om saken er aldri så god. Orakelet på Rådhusveggen tør - han er anonym. Og det han skal si oss hver dag, får han fra deg og meg. Skriv kort om den saken du er brennende opptatt av, enten det er et vemodig hjertesukk om en sak det ikke blir orden på, eller det er en viktig eller nebbete kommentar til mer aktuelle hendelser. Send din ytring til www.oslo1000.com/eller faks til 22824491. Kanskje blir det din mening som blir orakelets ord for dagen!»

Gro Balas har rett. Det kreves mot for kommunalt ansatte og fagfolk som ønsker å gi uttrykk for en annen oppfatning enn den som er «forventet» eller «ønsket» av kommunens toppledelse. Når ansatte gis tjenestepåtale (og trussel om avskjed) fordi en i offentlig sammenheng har gitt uttrykk for «oppfatninger i sterk motstrid til kommunens politikk» (for å sitere fra et konkret eksempel), representerer dette et ønske om at kommunalt ansatte skal marsjere i takt. Et ønske om konformitet.

Har bystyrets flertall vedtatt karakteropptak for videregående skole, anses det som illojalt om rektorer ytrer seg dersom de senere ser at vedtaket får uheldige konsekvenser som bystyret som beslutningstakere ikke forutså. Dersom ansatte i kommunen mener at det vedtak bystyret er i ferd med å fatte om psykiatrien, faglig sett er riv ruskende galt, anses det som illojalt dersom psykiatriansatte ytrer seg om dette. Og enda verre: dersom de kontakter byens folkevalgte. Bystyrets medlemmer.

Kommunens mange dyktige fagfolk har over tid fått direkte og indirekte signaler om at de bør tie, og ikke delta i debatten med den særlige kunnskap de besitter. Det anses helt greit at de deltar i den generelle samfunnsdebatt, men da ikke med meninger på det saksfelt de selv jobber, eller med eksempler fra egen arbeidsplass. Men den alminnelige samfunnsdebatt blir noe mager dersom debatten ikke kan få faglig påfyll fra dem som kanskje kan bidra aller mest. Det er noe bakvendt når legene kan få ytre seg om det meste - unntatt helsepolitikk, eller hvis lærere kan få delta i den alminnelige debatt om ethvert spørsmål - unntatt det de kan best: skole og undervisning.

Hvorfor skal vi være så redde for fagfolk som ikke bare forvalter de forhåndsklarerte - og autoriserte - synspunkter? Hvorfor skal vi være så redde for mangfoldet i debatten?

Allerede kommunelovutvalget (NOU 1990:13) understreket problematiske sider ved Oslos styringssystem: «Kommunerådet/fylkesrådet har som øverste ledelse for administrasjonen direkte tilgang til all den ekspertise som de ansatte besitter, og kan på det grunnlag opptre med særlig tyngde i sine utredninger og innstillinger samt i sin øvrige virksomhet. Dette kan skape en uheldig skjevhet og hindre opposisjonen i å fungere som korrektiv og kontrollinstans.» Eller som det ble sagt fra Regjeringens side ved framleggelse av Ot.prp. 42 (1991- 92): «Det knytter seg på den annen side klare motforestillinger til innføring av parlamentarisme i kommuner og fylkeskommuner.

Kommunerådet/fylkesrådet vil få en meget sterk stilling i forhold til de øvrige folkevalgte organer, bl.a. fordi innstillingene til kommunestyret/fylkestinget blir utarbeidet av et organ som er sammensatt ved flertallsvalg. Dette kan gå på bekostning av informasjon og et bredt beslutningsgrunnlag.» Eller sagt på en annen måte: Byrådets saksframlegg til bystyret er skrevet med påholden penn, og basert på et ideologisk partipolitisk program.

Bystyret er derfor ikke sikret å få et balansert og avveid beslutningsgrunnlag hvor de forskjellige argumenter og alternativer blir avveid mot hverandre og drøftet. Desto viktigere er det at jeg som folkevalgt gjennom den offentlige debatt og kontakt med de ulike fagmiljøer, ansatte og brukere får tilgang til andre opplysninger. Ja, jeg er avhengig av det tilfang av fakta og meningsbrytninger som en levende debatt kan gi.

Derfor har jeg satt fram et forslag om at bystyret understreker at kommunalt ansatte står fritt til - på egne vegne - å uttale seg offentlig i saker som angår eget fag- og arbeidsområde, og med basis i den kunnskap de har fått som ansatte i Oslo kommune. (Se http://ivajoha.home.online.no/ytring.html)

Det anses særlig som ønskelig at kommunens ansatte deltar i debattene med sin kunnskap og sine meninger om saker som er til behandling i folkevalgte organer før vedtak fattes, slik at avgjørelsene treffes på et riktigst og mest mulig fullstendig sett av premisser. Jeg ber bystyret understreke at det er et ledelsesansvar å oppmuntre til, og legge forholdene til rette for, at de ansatte oppfatter at slik deltakelse er ønskelig.

Kommunalt ansatte skal selvsagt lojalt gjennomføre de vedtak som er fattet, men det er legitimt at ansatte også etter at vedtak er fattet, bidrar til å synliggjøre vedtakets uheldige konsekvenser. Forslag, synspunkter og kritikk skal først og fremst fremmes tjenestevei. Ikke minst fordi det oftest er der løsningene på problemene ligger. Men i mange sammenhenger er en avhengig av de budsjettrammer, overordnede styringsrammer eller vedtak som er gitt fra byrådet og bystyret. Og da er det helt uakseptabelt at kommunens ansatte hindres i å informere byens øverste folkevalgte.

Når bystyrets finanskomité 16. august skal ta fatt på mitt forslag, og formulere sin innstilling overfor bystyret, vil det overraske meg om ikke finanskomiteen helt entydig støtter ansattes utvetydige rett til å ytre seg.

Vi kan ikke leve med at etatsledere forbyr ansatte å benytte sin demokratiske rett til å demonstrere (Aker sykehus) eller omtaler det som «grovt tillitsbrudd i tjenesten» når ansatte formulerer skriftlige synspunkter overfor byens øverste politiske ledelse (skoleetaten).

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media