Muren som delte verden i to

Idag er det ti år siden Berlin-muren ble åpnet. Før det skjedde, var muren et av de sterkeste symboler på den kalde krigens politiske klima. Muren delte en by, et land og en verdensdel i to kloder.

- Welcome to freedom, sir. En svart mann med bred sørstatsdialekt vinker meg videre. Jeg har passert det myteomspunne hullet i Berlin-muren, grenseovergangen Checkpoint Charlie. Det er ennå to år til muren blir revet. Men det vet ingen, for fortsatt er det å passere fra øst til vest i Berlin som å bevege seg fra en klode til en annen.

Det var kveld, og det var sein høst. Jeg hadde forlatt de tomme mørke gatene i øst. I vest ventet neon-belyste gater og livlige kneiper. Og selv for en som ikke alltid har elsket Amerika, er et «Welcome to freedom, sir», nesten som å komme hjem i forhold til stemningen hos de øst-tyske grensevaktene. Tilknappet mutte lyste de med lommelykt under bilen, og lette etter hulrom der jeg kunne ha gjemt en flyktning eller to.

De fant ingen. Og to år etter, i de vanvittige gledes-dagene for ti år siden, falt mange av grensevaktene sammen i krampegråt da det gikk opp for dem at de til de grader var folkets fiender.

Men muren i Berlin handlet på en måte aldri om Berlin - selv om den gikk ut over menneskene der. Berlin ble det fortettede uttrykket for det jernteppet som senket seg over Europa etter krigen. Det handlet om Stalins og Sovjetunionens triumf under 2. verdenskrig, og det kompromissløse kravet om politisk kontroll over det territoriet de hadde erobret.

Muren ble jernteppets mest ekstreme uttrykk, og da muren falt for ti år siden var det etter at jernteppet først hadde fått et hull i Ungarn, og siden i Tsjekkoslovakia. DDR-borgere slapp jo likevel ut, til frihet og til Vest-Tyskland, for ingen kjede er sterkere enn sitt svakeste ledd, og det var de tidligere broderlandene der den kommunistiske maktdominansen allerede hadde tapt.

Makthegemoniet hadde sitt monotone uttrykk. Fra Warszawa i vest til Vladivostok i øst, fra Arkhangelsk i nord, til Afghanistan i sør, skulte de samme Lenin-statuene på deg. Og med blikket fulgte alt det andre. Diktatur, terror og økonomisk katastrofe var konsekvensen av ensrettingen over alt der systemet slo rot.

Nå er det en egen kirkegård for gamle Lenin-statuer i Riga ved Østersjøen. Og i Ulan Bator i Mongolia er det tidligere så obligatoriske Lenin-museet blitt tyrkisk kafe, med en kjempestatue av Lenin som kafeens latterlige, narraktige midtpunkt. For det gamle slagordet til de kommunistiske speiderne, pionerene - Lenin lever, Lenin levde, Lenin vil leve for all framtid - gjelder ikke lenger.

,ø,øDet er i Moskva vi finner årsaken til murens fall, akkurat som Moskva var grunnen til at muren ble reist i 1961. Mannen som sørget for at muren ble revet heter Mikhail Gorbatsjov. Han skriver i ei bok som lanseres denne uka:

- Berlin-muren ble ikke revet på en dag, og heller ikke i løpet av en høst. Krisa i Øst-Tyskland begynte fire år før de dramatiske hendelsene i 1989, og mange mil unna. Krisa begynte med perestroika og demokratisering i Sovjetunionen, skriver den siste partisjefen i staten han til slutt selv måtte være med på å begrave.

Berlin-muren - som jernteppet - var dømt til å forsvinne når Sovjetunionen ikke lenger var villig til å forsvare den med våpen. Men sårene etter muren kunne ikke leges raskt. Et politisk system bygd på terror og undertrykkelse, løgn og forstillelse hadde slått rot i løpet av de nesten 45 årene «sosialismen» hadde hersket i Sentral-Europa og de mer enn 60 årene den samme «sosialismen» hadde hersket i Sovjetunionen. Det preger fortsatt menneskenes sinn.

Ti år etter murens og jernteppets fall går det fortsatt en mur gjennom Europa. Det en mur som skiller de fattige fra de rike, og selv om den aldri kan starte noen atomkrig, er den farlig nok. Men det rare er, at selv i Moskva og det tidligere Sovjetunionen er fortida nesten glemt. Unge mennesker har ikke noe forhold til kommunismen. De vet meget vel at de lever på den gale sida av den usynlige muren som skiller fattige fra rike. Men unge mennesker har ikke noe forhold til årsaken til at den mentale muren er der - det kommunistiske system.

Den andre kloden - som en gang dominerte halve Europa - har gått i glemmeboka på ti ufattelige korte år.

FLYKTET: Den østtyske soldaten Hans Conrad Schuman ble verdensberømt etter at dette bildet gikk verden rundt 15. august 1961.