Murene utenfor

Vakkert og trykkende bittert, men også i overkant monotont.

FILM: Stolthet og svik er hovedingrediensene i dette tyrkiske dramaet, som vant pris for beste regi under filmfestivalen i Cannes i år. En mann går i fengsel for sjefen sin. Som betaling får han en god slump penger, samt lovnad om at sjefen skal ta vare på familien hans økonomisk mens han soner dommen. Da mannen endelig slipper fri oppdager han at politikeren har gjort mer enn bare bidratt med penger.

Gjennom sterke skuespillerprestasjoner og vakre tablåer maler regissør Ceylan fram en familietragedie beslektet med den greske tragedien. Dramaet blir aldri voldsomt, i stedet skaper filmskaperen en trykkende stemning gjennom innbitte ansikter, sår taushet og tordenværskyer.

Historien fortelles langsomt uten store bokstaver. Sammenhengen og spenningen ligger mellom linjene, i bekymringsrynkene, berøringene og blikkene. Dessverre oppleves også filmen som i overkant monoton. Stemningen settes fra første scene, og de store vendingene eller toppene kommer egentlig aldri. Derfor iakttar man mer enn man lar seg berøre, og filmen blir mer interessant enn gripende.