Murens byggmester

Hagen Koch (61) var med både da Berlinmuren ble bygd høsten 1961 og under rivingen i 1989. Under de kaosfylte dagene for 40 år siden markerte den unge superkommunisten strekene på kartet og i asfalten der Muren skulle gå.

BERLIN (Dagbladet): Klokka halv tre natt til søndag 13. august 1961 avbrøt den amerikanske radiosenderen RIAS musikken med meldingen om at grensa mellom Øst- og Vest-Berlin var stengt. To timer tidligere hadde de to første østtyske stridsvognene rullet over Unter den Linden fram til Brandenburger Tor.

Langs sektorgrensa ble piggtråden rullet ut. Politi, soldater og kommunistpartiets egne bevæpnede kampgrupper hadde tatt oppstilling overalt. I kaoset greide likevel 1500 mennesker å flykte denne første dagen.

Piggtrådsperringene ble i ukene framover avløst av en mur - stadig høyere og mer fluktsikker. I tre årtier var dette byggverket symbolet på den kalde krigen og delingen av Europa.

I GRÅLYSNINGEN 15. august ble den unge Stasi-korporalen og tekniske tegneren Hagen Koch hentet i forlegningen til eliteavdelingen Wachtregiment Feliks Dzierszynski, kledd opp i ny uniform og støvler, og sendt ut på et oppdrag som fylte ham med stolthet.

- Du er vår framtid. Slike idealistiske ungdommer er det DDR trenger, hadde innenriksminister Erich Mielke sagt da han la armene rundt 21-åringen noen uker tidligere.

Hagen var hentet til Berlin i 1960, håndplukket av talentspeiderne i det hemmelige politiet. Han var skolelyset fra en landsby utenfor Dessau, 150 kilometer sørvest for Berlin. Allerede som 12-åring kom han med i den kommunistiske pionerbevegelsen.

Hagens oppgave ble å markere sektorgrensa og tegne inn delelinja med alle sine vakttårn og sperreanlegg på et kart. Han ledsaget Erich Honecker, som var formann i det nasjonale forsvarsrådet og Murens egentlige arkitekt, på rundgangen langs sektorgrensa.

- Jeg glemmer ikke da jeg malte den hvite streken tvers over Friedrichstrasse, ved det amerikanske kontrollpunktet Checkpoint Charlie. Mitt ene bein var i øst, det andre i vest. Ukvemsordene haglet fra den fortvilte menneskemengden som ble holdt i sjakk av soldatene, forteller Hagen Koch da Dagbladet treffer ham på samme sted 40 år etter.

Den gang var han overbevist om kommunismens overlegenhet.

- Jeg trodde at kapitalisme var ensbetydende med krig, sosialisme med fred. Jeg slukte propagandaen om at Muren ble bygd for at vi sammen med våre sovjetiske kamerater skulle verne DDR mot revansjistene i Vest-Tyskland.

Han reagerte ikke på at tusener ble arrestert fordi de forsøkte å flykte eller demonstrerte i ukene framover, eller på at øst-berlinere døde når de hoppet ut fra leilighetene sine for å komme over til Vesten.

BAKGRUNNEN for murbyggingen var årelatingen av DDR, som skjedde i et stadig økende tempo. Siden årsskiftet hadde 160000 mennesker flyktet. Ved starten av byggingen var tallet oppe i over 2700 om dagen. Fordi grensa mellom DDR og Forbundsrepublikken var stengt siden 1952, kom flyktningene via Berlin med sin drøm om ordentlige biler og ekte penger.

- Etter hvert kom jeg til at krigsfaren bare var tomt prat. Berlinmuren var en fengselsmur, bygd mot landets egne innbyggere, sier Hagen Koch i ettertid.

«En beskyttelsesmur» kalte regimet byggverket. «Skammens mur» ble den kalt i Vesten. Vest-Berlin ble hyllet som frihetens øy i et kommunistisk hav.

I virkeligheten løftet ikke vestmaktene en finger disse augustdagene. President John F. Kennedy var ikke det minste overrasket da han fikk meldingen fra Berlin mens han sto til rors i seilbåten utenfor familielandstedet Hyannis Port. Hans sendemann i Vest-Berlin, Allan Lightner, gikk og la seg igjen. Den britiske statsminister Harold Macmillan fortsatte fuglejakta i Skottland. Frankrikes president Charles de Gaulle ferierte på hjemstedet Colombey-les-deux-Églises. Forbundskansler Konrad Adenauer sa ingenting. Først ti dager seinere kom han til Vest-Berlin. I arkivene som amerikanerne etterlot seg i Berlin går det fram at Kennedy hindret Adenauer å reise, for at kansleren ikke skulle kunne utnytte krisa i den bitre valgkampen mot utfordreren Willy Brandt.

- INGEN SPESIELT HYGGELIG løsning, men en mur er fordømt mye bedre enn en krig, sa Kennedy til sine nærmeste. Han var informert om planene som Nikita Krustsjov i Kreml og DDR-diktator Walter Ulbricht hadde lagt for å stanse masseflukten - en utvikling som kunne bli en fare for hele Østblokkens sammenbrudd.

De vestlige etterretningsagentene hadde ikke unngått å se at østtyskerne samlet lagre av piggtråd, sement, jernbaneskinner og andre byggematerialer på strategiske steder i Berlin. Noe annet var det at de først trakk gale konklusjoner. De trodde at DDR-regimet ville stenge grensa mellom Øst-Berlin og resten av DDR.

4. august fikk det sosialdemokratiske partiets kontor for Øst-Berlin vite fra en kilde at grensa til Vest-Berlin ville bli sperret om kort tid. Dagen etter fikk Ulbricht grønt lys fra de andre Warszawapaktlandene.

- Hittil har vestmaktenes framstilling av det som skjedde fra 1961 vært enerådende. For meg som østtysker er det viktig å gi vår versjon av historien, sier Hagen Koch. Han har bygd opp sitt eget arkiv om Muren.

UTOVER I 1960-ÅRA kom han stadig mer på kant med regimet. Det begynte med at Hagen måtte svare for hvorfor kona kikket så mye på vestlig fjernsyn. I 1966 havnet han i fengsel for første gang. Men Stasi ville ikke slippe ham, fordi han visste for mye om DDRs planlegging i tilfelle atomkrig. Han ble overført til en jobb som kulturoffiser. Først i 1985 fikk han forlate Stasi og ble lagerarbeider. På denne tida hadde også sønnen startet sin vandring inn og ut av cella på grunn av opprørsk oppførsel.

Etter Murens fall og kommunistregimets sammenbrudd ble det nytte for tegnerens og eksoffiserens kunnskaper. Da ble han utnevnt som koordinator for rivingen.

I dag holder Hagen Koch foredrag for skoleklasser og andre interesserte i inn- og utland. Muren er hans liv - og levebrød. Han sliter med stemplet - i vest som «Stasi-agent», blant enkelte østtyskere som «forræder». Han er den ivrigste til å bevare deler av muren for ettertida.

- Ikke for fortsatt å holde på et skille gjennom byen, men som en påminnelse, en advarsel. Jeg har søkt svaret på hvorfor jeg lot meg bruke av DDR-regimet. Slik er arbeidet med Murens historie en reise i meg selv.

Artikkelforfatteren er Dagbladets korrespondent i Tyskland.