Murens mytologi

Interessant stoff i tidvis blytung form.

BOK: «Dette er historiefortelling på sitt beste,» står det bakpå den unge britiske Kina-akademikeren Julia Lovells bok «Den kinesiske mur». Sjelden har en vaskeseddel løyet så grovt. Lovells bok er ganske riktig full av interessant informasjon. Men den er fortalt på en måte som gjør teksten til et slit å komme seg gjennom. Bokas åpenbare ærend er å avsløre de mange mytene om den kinesiske mur, og nyansere bildet av «Den store muren», turistattraksjonen og den nasjonale stoltheten som har avfødt vrangforestillinger om at den oppstod i ei mytisk fortid for mer enn 2000 år siden og kan sees fra månen. Sannheten er at muren er mange små murer av høyst varierende kvalitet og med opphav i ulike historiske epoker, og at den, like mye som den representerer en eventuell kinesisk storhet, er resultatet av et nådeløst slit og utallige tapte menneskeliv og er et byggverk kineserne i århundrer har brydd seg minimalt med. Det vi i dag kjenner som den store muren, er i realiteten bare et lite stykke mur like nord for Beijing, og ikke mer enn 500 år gammel.

Isolasjonisme

Vel så mye bruker den kunnskapsrike Lovell muren som utgangspunkt for på 350 sider å fortelle Kinas politiske historie gjennom 3000 år. Muren er et på mange måter fruktbart startpunkt for refleksjoner over kinesisk historie: Lovell skriver om murer både i konkret, fysisk forstand og om murer som psykologiske størrelser - tegn på Kinas isolasjonisme og berømte forakt for ikke-kinesere. Murene ble - med sterkt varierende hell - bygd for å holde krigshissige nomader ute og beskytte den høyverdige kinesiske kulturen.

Blytung

Men i sin iver etter å få med litt om alle dynastiene som har avløst hverandre gjennom tusener av år, og sine detaljerte, men rekordraske gjennomganger av de utallige kampene mellom kineserne og barbarene ved landets nordlige grense, gjør Lovell unødvendig ofte boka blytung, på det verste nærmest ugjennomtrengelig.Utallige steds- og personnavn som i tillegg klinger fremmed i våre ører og er desto vanskeligere å huske, gjør ikke saken bedre. Lange passasjer framstår som rene oppramsinger, og når Lovell skildrer den syvende keiserens variant av striden med slavefolket i nord, vil det overraske meg om andre enn viderekomne beholder oversikten.

Lite hjelpsom

Den lite hjelpsomme forfatteren løfter sjelden blikket fra detaljene til fordel for de lengre historiske linjene. Det er synd, for Kina, med sin voldsomme økonomiske vekst og formidable politiske betydning, er et land de fleste av oss kunne ha godt av å lære mer om. Heldigvis blir boka noe lettere å lese når Lovell nærmer seg vår egen tid, og drøfter Vestens syn på Kina generelt og den store muren spesielt. På samme måte forholder det seg med hennes forklaring av Maos politiske bruk av muren og de tankevekkende refleksjonene over vår tids Kina - trolig også fordi stoffet er mer kjent for europeiske lesere fra før. Men jeg er redd bare de mest interesserte holder ut lenge nok til å kunne glede seg over den gode slutten.