Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Murmansk-konvoiene - Mennesker i et arktisk krigsdrama

Utflytende, men leseverdig krigsdokumentar.

BOK: Det skal stort mot til for å skrive om Murmansk-konvoiene. Kapittelet i Winston Churchills verk om den annen verdenskrig handler nettopp om dem. «Konvoiene i Nordishavet» er et av dette storverkets mest dramatiske begivenheter, ved siden av «Slaget om Storbritannia» og historien om hvordan Sovjetunionen klarte å stanse Hitler foran Moskva i desember 1941.

Anstrengt

Forholdet mellom Churchill og Stalin ble satt på en alvorlig prøve da engelskmennene bestemte seg for å innstille konvoiene med krigsnødvendige tanks, fly og lastebiler fra de allierte til Murmansk i over to måneder etter at konvoien «PQ 17» ble nesten utradert. Ifølge Churchill resulterte det i en «syndflod av vondord og fornærmelser» fra Sovjet-regjeringen.

«PQ 17» gikk fra Breidafjorden på Island 28. juni. Den 4. juli befant de 34 handelsskipene seg så vidt øst av Svalbard og drøyt 300 nautiske mil nord om Finnmark. Da fikk eskortefartøyene ordre om å trekke seg tilbake mot vest fordi marineledelsen hadde fått melding om at verdens største krigsskip, «Tirpiz», hadde bunkret i Altafjorden og stukket til havs.

For svak

Eskorten ble trukket tilbake fordi den ble ansett å være altfor svak til å ta opp kampen. Konvoien fikk ordre om å spre seg fordi dette ville gi en mer effektiv beskyttelse mot store overflatefartøy. Nå snudde «Tirpitz» nesten med det samme, og handelsskipene ble et lett offer for tyske fly og undervannsbåter, bare 11 av de 34 skipene som la ut fra Island, nådde sovjetisk havn. «Har den engelske marine verken makt eller ære?» spurte Stalin den forhenværende marinemannen Winston Churchill.

Boka bygger på et hefte og et fjernsynsprogram forfatteren tidligere har lagd om Murmansk-konvoiene. Den inneholder intervjuer med sjøfolk og militært personell fra begge sider, oversikt over alle Murmansk-konvoiene, samt en god del stoff fra krigen som ikke er knyttet til konvoiene, men til krigshandlingene på Nordkalotten.

Alt i alt bærer boka preg av mangel på komposisjon, det har kommet med mye stoff som er interessant og har sin verdi, men som strengt tatt ikke har noe med temaet å gjøre. Enda en gang er det blitt demonstrert at det er vanskeligere - og viktigere for resultatet - å stryke enn å skrive.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media