Museum uten fartskontroll

Vestfold går i sakte film om dagen. I soldisen krabber bilene av sted i 70 kilometer i timen, ikke en kilometer mer. Ingen kjører forbi hverandre. Ingen ligger kloss oppi skjermen din med blinkende fjernlys. Sheriffen har innført en ny ordning i distriktet. Tempoet går ned, og tallene på overlevende stiger.

  • Du kjører så sakte at du like godt tar en sving innom Horten, der det stedlige Horten Bilmuseum feirer 15-årsjubileum i fabrikkhaller omgjort til museum. Det fins mange merkverdige museer her til lands, plassert på de forunderligste steder. Hvorfor har man et bilmuseum i Horten? Hvorfor ikke? lyder det beste svaret.
  • Fra heten utenfor dukker du inn i den svale stemningen inne i den gamle murbygningen, der to etasjer er fulle av biler av alle modeller. Her ville både Chaplin og Buster Keaton følt seg hjemme blant biler fra århundrets fødsel, her ville Humphrey Bogart og James Cagney kunnet nikke gjenkjennende til digre amerikanere fra 30-tallet med plass til masse gangstere med automatvåpen. Her kjenner du igjen lastebiler av «mormor og de åtte ungene»-format og klassiske T-Forder, Citroëner, jeeper, motorsykler og folkebilen Austin Seven 1928 (reklamen lyder: «Hvorfor selger folk de store automobilene og kjøper Austin Seven? Fordi man derved sparer mange penger årlig!»).
  • Her fins også en tråbil for en bilgal femåring, og under over alle undre: en bil som tilsynelatende starter når man passerer den, et illusjonstriks framkalt av fotoceller og en båndspiller. Femåringen raser rundt i spenningen mellom form og farge på de utstilte modellene, ellevill over å være i fartsfylt bevegelse.
  • Straks noe plasseres på museum, blir det synlig på en helt ny måte. Bilene er ikke lenger knyttet til trafikk, for ikke å snakke om trafikkontroller. Den eneste som burde vært trafikkontrollert her nede, er femåringen. Bilene står stille, frosset fast i sin estetiske enhet av linjer og lakk, løsrevet fra sin praktiske funksjon. De står der som dinosaurer dømt til å lide en død i skjønnhet.
  • Mens sønnen brøler gjennom lokalene på sin tråsykkel, fortaper faren seg i den lille sportsbilavdelingen: en Maserati 1960-modell, en Porsche fra 63, en Jaguar fra 62, en Ferrari fra 73, dessuten en snerten, liten NSU Spider 63. Hysj barn, far drømmer.