Museumsmoro

Fortida lever takket være digital magi.

FILM: En filmanmelder skal ikke være forutinntatt. Men da jeg hørte om «Night at the Museum» fryktet jeg det verste. Var dette nok en effektorgie, en slik hodepineframkallende lidelse, utelukkende laget for å vise hvor langt dataanimasjonen er kommet? Og som en kollega av meg bemerket: Filmer der figurene kommer ut av plakaten skal en passe seg for.

«Night at the Museum» handler om en tafatt fyr som ikke klarer å holde på jobb eller kone, og nå holder han på å miste sin ti år gamle sønns respekt også. Han er spilt av Ben Stiller, slik Ben Stiller vanligvis spiller slike fyrer. Så får han jobb som nattevakt på Naturhistorisk museum i New York.

Lite troverdig

Det er en ganske utfordrende jobb, siden dinosaurskjeletter, utstoppede dyr, voksfigurer og miniatyrer av så vel cowboyer, romere og mayakrigere blir høyst levende hver eneste natt. Alt godt hjulpet av eldgammel egyptisk magi - og ultramoderne digital trolldom. Det som skjer på museet er omtrent like lite troverdig som den småsentimentale historien om alenepappaens familieproblemer. Å måle graden av sannsynlig- og troverdighet i dette tilfellet, er en øvelse som er like fåfengt som den er dum.

Slapstickhumor

Dette gir seg ikke ut for å være noe annet en ren, pur underholdning for hele familien. Du må rett og slett akseptere historiens grunnpremiss, hvis ikke kan du bare forlate kinoen igjen øyeblikkelig. Det er kanskje synd at undringen uteblir og blir erstattet av store mengder slapstickhumor. Men, skitt au. Det kunne vært verre. Mye, mye verre.