Musikalene seiret

På norske hovedscener vil publikum helst ha musikaler. Teatrene i Trondheim og Bergen slår sine konkurrenter i Oslo på publikumstilstrømning, og mange teatre sliter med å fylle sine største scener.

Det viser statistikken over fjorårets teaterbesøk på hovedscenene ved landets seks største institusjonsteatre. Mest besøkt i fjor var Trøndelag Teaters åpningsforestilling i nytt hus, «West Side Story», fulgt av Den Nationale Scenes «My Fair Lady». «My Fair Lady» hadde premiere høsten 96, så den forestillingens totaltall hadde vært enda høyere.

Lett og lite norsk

På norske hovedscener er det uansett den lettere del av repertoaret som vinner. På de sju første plassene på statistikken står 3 musikaler og 4 komedier, deriblant det eneste helt nye norske stykket i statistikken, «17. mai!» av Andreas Markusson, som ble satt opp på Oslo Nye Teater i vår.

De to andre norske stykkene som ble spilt var begge på Rogaland Teater. «Garman & Worse», basert på Alexander Kiellands romaner, var dramatisert av Bentein Baardson og Bodil Kvamme. «Maktå på straen» er en god gammel lokal komedie Rogaland teater setter opp med jevne mellomrom.

Fem norske regissører satte til sammen opp halvparten av alle hovedsceneoppsetninger som gikk i fjor.

Kjente regissører

Runar Borge hadde regien på begge de to mest sette forestillingene, og med «Ungen» på sjette plass hadde han regien på tre av de seks mest populære forestillingene i fjor. Alle tre var musikaler. Kjetil Bang-Hansen hadde regien på fire forestillinger ved tre forskjellige teatre, mens Pål Løkkeberg, Bjørn Sæther og Catrine Telle hadde to hver. 21 forestillinger hadde norsk regi, mens fem ble regissert av utenlandske gjester.

Det er ingen hemmelighet at mange teatersjefer sliter med å finne det rette repertoaret til sine hovedscener. De mindre scenene krever langt mindre publikumstilstrømning for å fylle salene og kan appellere til smalere grupper av teatergjengere, mens hovedscenene er nødt til å appellere bredt. De økonomiske konsekvensene dersom en storsceneoppsetning svikter, er også av en helt annen størrelsesorden. Det gjør at det er langt mer risikabelt å ta sjanser med repertoaret.

Publikumsvinneren Trøndelag Teater satser bevisst på sikre publikumstrekkere for å etablere sin nye hovedscene. Etter «West Side Story» kommer nå «Bør Børson», før den blir etterfulgt av «Hamlet» til høsten.

Andre satser annerledes. Nationaltheatret hadde i 1997 ikke en eneste Ibsen-forestilling på Hovedscenen. Det var et bevisst valg siden teatret hadde Ibsen-festival i 96 og skal i gang igjen til høsten. I stedet satset de på tre norgespremierer. Komedien «Kunst» med Nils Ole Oftebro, Sverre Anker Ousdal og Per Jansen var en publikumssuksess, mens «Arkitekten» var svakere og Taboris «Goldbergvariasjoner» en publikumsfiasko.

Lite publikum

Det Norske Teater kom på femte plass med musikalen «Ungen», men 70 prosent belegg er ikke et resultat teatret er fornøyd med på en musikal. Den kritikerbejublede oppsetningen av «Ein midtsommarnattsdraum» trakk bare halvfulle hus, og høstens satsing på den spanske klassikeren «Historia om ein landsby» trakk bare 40 prosent. Mer overraskende er det at Arthur Millers «Ein seljars død» heller ikke har klart mer en 38 prosent belegg.

Oslo Nye Teater har slitt tungt med hovedscenen sin i 1997. «Soloppgang i Riga» og «Stjålen lykke» ligger på bunn av statistikken, sammen med «Forbrytelse og straff» på Rogaland Teater. Teatret har hatt større suksess med ny norsk dramatikk og på ungdomssatsingen på Centralteatret, men det hindrer ikke at det underfinansierte Oslo-teatret nå er i alvorlige pengeproblemer.

«MY FAIR LADY»: Lasse Lindtner og Herborg Kråkevik (foran) i hovedrollene på Den Nationale Scene.