Musikalsk brakkvann

INITIATIVTAKERNE bak Pulpit Rock Festival kommenterer 29. september min debattartikkel om de norske musikkfestivalene. Jeg brukte Pulpit som en illustrasjon på en nasjonal problemstilling, og det er trist å se at ikke de lokale festivalarrangørene orker å løfte blikket opp og over sine egne scener, men heller velger å bli fornærmet over deler av innholdet i min artikkel. I Dagbladet 27. september viser Anders Grønneberg til min artikkel, og under overskriften «Festival-enfold» anbefaler han bransjen å ta de problemstillingene jeg reiser opp til vurdering. Og det er nettopp det som skjer i samme avis, da lederen for Norsk Rockforbund, Monica Larsson, uttrykker bekymring for festival-enfoldet. Larsson fremhever at festivalene skummer fløten av rockemarkedet, og dette kan gå utover underskogen av mange små scener hvor nye artister kan prøve seg.

Jeg etterlyser et mer bevisst forhold til festivalenes egenart og profil. I mars 2004 sa Stavanger kommunes kulturdirektør Rolf Norås at «byen mangler en spenstig og utfordrende pop/rock-festival». Initiativtakerne bak Pulpit tok opp hansken og lovet at byen snart skulle huse en av de store norske festivalene. Men når noen minner dem om at ikke alle kan bli like store eller bør bli like alle andre, ja da senkes ambisjonsnivået. Resultat: Inn med den norske kosen og ut med spennende kunst.Jeg håper festivalarrangørene i fremtiden unner seg mer tid til å jobbe med å finne sin egen profil, fremfor å kopiere de andre festivalenes program.Og når jeg skriver i min artikkel at Pulpit blant annet fremkom som et resultat av pushing av kommunale midler, mener jeg alt fra politisk og administrativ velvilje, tilrettelegging - og økonomi. Dette dreier seg ikke om 68 000 kommunale kroner men om en massiv oppbakking fra en kommune som jeg mistenker er på jakt etter et rockemessig alibi innen kulturhovedstadsåret 2008. Dessverre ser det ikke ut til at kommunen har så mange tanker om hvordan arrangementet skal se ut.

DET ER ET TEGN at Toffen Gunnufsen trakk et lettelsens sukk etter årets Quartfestival fordi festivalen hadde gått så fredelig for seg. En festival som går inn i historien som en av de streiteste, kjedeligste - og økonomisk mest vellykkede i Quartens historie. Jeg føler festival-Norge minner mer og mer om en danskebåt som seiler inn i en lun havn. Lukten av brakkvann er farlig nær.