Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Musikalsk humorist

Humor, musikalitet og original billedklarhet fra sterk kvinnelig forfatterstemme.;

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Det finnes damer her i landet som skriver så godt at de får Kvelvanes oppmerksomhetsdesperate innlegg om kvinner og skriving til å framstå som bare ynkelig. Gunnhild Øyehaug er en av disse. Hun mottok nylig Moldefestivalens Bjørnsonstipend for essay/novelle/artikkelsamlingen «Stol og ekstase».;

Ironisk nok ligger Øyehaugs styrke nettopp i å forene det konkrete («kvinnelige»?) med den abstrakte («mannlige»?). Her er temaer som springer fra sprenglærde dypdykk i forfatterskap til medier og poptekster, samt assosiasjoner til hennes eget privatliv og barnlige bilder. Da med noen utrolig lekre stilistiske overganger.

Poeten Øyehaug er en musikalsk humorist, med en rytmisk evne til å leke med språket.; Som når hun reflekterer rundt ordet skaut; som altså både betyr skjøt (bokmål) og skaut. Her assosierer hun videre til en dokumentarfilm der en burkakledd afghansk kvinne ble skutt av en soldat. En slørkledd kvinne ilte til for å dekke avdødes ankler, ikke hjernemassen og blodet som fløt. Dette er så godt sett i sin originale billedklarhet.

«Eg liker drit», skriver litteraturviteren Øyehaug i et essay om drit i litteraturen. Her viser hun at hun er barn av sin tid (og redaktørvenninne av Olaug Nilssen), der intellektuelle litt krampaktig skal vise at de kan være både folkelige og barnlige. Men det er så mye humor i Øyehaug at det ikke blir plumpt. Her er og noen noveller som er gode nok, selv om Øyehaugs styrke muligens ligger i poesien og essayistikken - visstnok ingen ukjent sammensetning.