SHOW: Tre komikere kommer marsjerende, tvers gjennom edderkoppens fine spinn. I «Tre elefanter i rommet» er grunnpremisset uttalt: Det usagte skal sies. Elefanten i rommet skal pekes på.

Dette gir en felles tematikk og med det en helhet til ellers nokså ulike innslag, og skjønt showet kan være litt vel ivrig i å påpeke akkurat dette fellestrekket, er det en fruktbar inngang.

Liksom-personlig

«Tre elefanter i rommet» har med andre ord et bevisst forhold til sin tittel. Betyr det så at dette er humor med tykk hud, tunge labber og lang nysgjerrig nese? Både ja og nei. Nysgjerrighet er unektelig et gjennomgangstrekk: Nysgjerrighet på hva som får mennesker til å oppføre seg slik vi gjør, nysgjerrighet på hva vi tenker, men ikke sier høyt. Tykkhudet selvironi er her, blant annet når Cecilie Steinmann Neess synger om krav til drømmemannen, eller om jødisk identitet og forunderlige fordommer, men her er også tynnskinnet sårbarhet, blant annet i betraktninger om bekymringer og død.