Musikalsk pappsløyd

Kjartan Salvesen har vunnet Idol og halve kongeriket. Nå er han ute med sin første CD. Den er blitt den rene lysfontene av popmusikalske klisjeer.

CD: Med et rungende «I'm Standing Tall» innleder Kjartan Salvesen sin første CD. Den største prestasjonen med denne låta er å lage «She's So High» om igjen uten å bli beskyldt for plagiat av komponisten Tal Bachman.

De fleste låtene på denne plata er fabrikkpop fra Espionage, låtsnekkerverkstedet til Espen Lind og Amund Bjørklund, som også er hovedkomponister. Et unntak er låt nummer to, «Once in a Lifetime» av Douglas Carr - en av CD-ens bedre. Den slår an platas hovedtema, som ikke uventet er drømmen om det sanne øyeblikket: da kjærligheten - den ekte sådanne - skal velsigne sangeren.

Kjartan Salvesen har en god sangstemme i den forstand at han - ikke ulikt Kurt Nilsen - klatrer høyt opp og holder tonene. Men i større grad enn Nilsen virker han tilgjort inderlig i uttrykket - noe låtene utvilsomt frister til. Hva handler denne plata om? Kanskje kan den betraktes som en samlet fortelling om et «jeg» og et «du» som er på glid gjennom samtlige sanger. Den smektende «Difficult» forteller om en fyr i dyp vånde. Ikke vil «jeg» gå. Men heller ikke bli. «Jeg» ligger likevel i mørket og håper alt skal bli all right (som rimer på night).

Vemod

Vemodet forsterkes i «You», der sangeren befinner seg i «lyset som skinner fra deg»: «You're giving me wings / I know I can fly.» Det er litt uklart, men kjærligheten er nok ikke helt gjengjeldt. Det blir ingen flytur. Heldigvis går det heller ikke slik at «du» tar pusten fra sangeren («take my breath away»). Dermed overlever han, og i «This Is What I Am» vektlegges en viktig side ved «jeg»s identitet: Ta meg som jeg er. For slik er jeg. Dett er dett. «Life's a Bitch» forteller at millioner av gutter vil ha samme dama. «Life is a bitch and then you die.» Ulykkelig kjærlighet med me-e-e-get stort alvor. «You're all that I see / but you don't see me ... I think I go insane.» «Blessed» oppfordrer: Se på meg. Hva ser du da? «I love you so / I think you should know / You're the one who saved my soul.» Frelse i en sakte ballade. Her er dama innen rekkevidde.

Noe mangler

«Trust Fate» oppfordrer til å stole på skjebnen. Vi må rekke fram «dit» i tide. Dit? Lykkeland? Antakelig. Men, akk. «Something Missing». Det er noe som mangler. Jeg trenger en plan. Må ut av byen. Livet har vært greit hittil. Jeg har gjort det jeg skulle. Men det var noe likevel: Jeg savnet noe. Deg! En sang om tomheten i livet. Hvor er du? Men så skjer det noe nytt: «Too Close to the Sun». «Du» har fløyet for nær sola. Og «lekt med ilden» der oppe. «Fly, fly, fly, fly vekk,» synger koret. «Jeg ser deg fly vekk. Du brenner ut, baby. Jeg kan ikke hjelpe deg,» synger «jeg». Men hva kommer der? «Jeg» kjører rundt i en bil. Så kikker «jeg» opp, og der er sannelig «du» - i armene til englene! «In the Arms of the Angels». Et mystisk/religiøst syn! Og plutselig er det «jeg» som blir frelst - i englearmene, der jeg finner kjærligheten!

Brå overgang til «Vegas». Et rått kutt. Platas kanskje mest fengende spor. Fordi det er det minst pretensiøse, med omkvedet: «I look like an angel, but bang like a devil». «Signaturlåten min,» skriver Kjartan på coveret. «Jeg kunne ikke sagt det bedre selv»! Som det er sagt: Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet.

Du er i mitt hår

Til slutt: «One Day at a Time» med formuleringer som «you're everywhere / you're in my hair ... I know I'll be all right/someday / somehow ... All I can do is live without you / one day at a time.» En trist slutt, men ikke helt uten håp. Det blir imidlertid bare en påstand at sangeren er «desperat». Han høres strengt tatt helt rolig ut. Det er ikke mange popklisjeer som ikke er representert på denne samlingen, både i tekst og musikk, alt sammen kokt sammen i en smultspekket saus av synth mot et putrende slagverk som gir begrepet steady rytme nye dimensjoner. Det er all grunn til å spå at denne plata vil selge i bøtter og spann.

KLISJÉ: «Det er ikke mange popklisjeer som ikke er representert på denne samlingen, både i tekst og musikk,» skriver vår anmelder om Kjartan Salvesens album.