ALBUM: Det var ikke det mest opplagte comebacket, og det var nok ikke veldig planlagt heller - i hvert fall ikke fra hovedpersonens side. Men Alf Cranner (82) sa ikke nei da Knut Reiersrud foreslo et samarbeid for to år siden. Umiddelbart minner dette om den meget fruktbare koblingen mellom Ole Paus og jazzmusikere i starten av karrieren.

«Presang»

Alf Cranner & Knut Reiersrud Band

5 1 6

Vise / jazz /folkemusikk

Plateselskap: Grappa

---

«Mestermøte.»

Se alle anmeldelser

Vel, det ene tok det andre, og nå foreligger «Presang». Og det føles som nettopp det, en gave til oss som har et kjærlighetsforhold til norsk visesang. Med ydmyk hilsen fra mannen som startet den norske visebølgen, den enslige trubaduren med gitar.

Visebølgen

Det vil si, Alf Cranner var allerede etablert som artist da denne bølgen slo innover oss for fullt på 70-tallet. Han albumdebuterte for 55 år siden, og «Presang» er det første albumet fra veteranen på 13 år - spilt inn omtrent samtidig med at han ble nominert til en plass i Rockheim Hall Of Fame. Neste år bør det være hans tur. Han hører hjemme der.

Prøysen

Cranner skriver egne sanger, men setter like gjerne melodi til andres tekster. Karrierehøydepunkter er «Å, den som var en løvetann» med tekst av Alf Prøysen fra 1970, «Den skamløse gamle damen» (med tekst av Klaus Hagerup, fra 1974) og «Din tanke er fri», hans gjendiktning av tyske «Die Gedanken sind frei» fra 1985.

Inger Hagerup

Bare førstnevnte er med blant de ti nyinnspillingene på «Presang» (med noen lånte toner fra «What A Wonderful World»). I tillegg har Cranner satt melodi til Inger Hagerups dikt «Hun skrev mitt liv».

Knut Reiersud har produsert - med stor respekt for opphavsmennene. Sammen med bandet har han arrangert visene nennsomt, uten å forstyrre kjernen i dem. Du kødder ikke med disse visenes DNA, for å si det sånn. I stedet gjør denne gjengen akkurat det som skal til av små grep for å gi sangene nytt liv, som litt fiffig gitarspill fra Reiersrud og noen saftige B3-orgeltoner fra David Wallumrød (som på «Sang til Tofteholmen» og «Bare skrap (Skraphandlerens vise»). Reiersrud spiller også el-sitar, oud og hardingfele, Wallumrød også piano, Fender Rhodes, harmonium, Juno 60 og Minimoog. Kompet besørges av noen av de beste, bassist Nikolai Hængsle (BigBang) og trommis Andreas Bye. Det er gjort med sordin hele veien.

Perlene

- Alf Prøysen var den faren jeg aldri fikk

Noen sanger får mer liv enn andre. «Bare skrap...» er blant de virkelige perlene her, sammen med «Skjærgårdsvise 1977», «Enga er grønn» (etter den tradisjonelle skotske folkemelodien «Green Grow The Rashes, O»), «Jon Andersen» (med melodi av Reiersrud etter en skotsk folkemelodi og tekst av Cranner etter Robert Burns «John Anderson») og Jens Gundersens «Vuggevise».

Den trygge stemmen

Da Erik Bye spilte inn «Støv og stjerner» i 2003, helt på tampen av livet, var det med en stemme som var merket av livet og sykdom. Det samme gjaldt Johnny Cash på slutten av sin «American Recordings»-serie, produsert av Rick Rubin (du glemmer ikke hans versjon av «Hurt» så lett).

Alf Cranner synger derimot som han alltid har gjort - med den trygge stemmen som utstråler et tonn med varme uansett hva han formidler. Knut Reiersrud Band «pakker inn» stemmen med smakfullt tonefølge etter less is more-prinsippet- en «presang» pyntet med små, nette kruseduller av blues, jazz og en dasj folkemusikk. Det er blitt et smykke. Og - du vil ikke tro hvor fort 40 minutter går unna i dette selskapet!