Antony: Ikke la deg skremme av masken, Antony & The Johnsons gir musikalsk trøst. Foto: Don Felix Cervantes/Playground Music
Antony: Ikke la deg skremme av masken, Antony & The Johnsons gir musikalsk trøst. Foto: Don Felix Cervantes/Playground MusicVis mer

Musikalske armkroker

Ikke fortvil, i musikken er det trøst å finne.

||| ALBUM: Alle trenger vi fra tid til annen en musikalsk armkrok å hvile en utmattet kropp i, enten det er etter nok et nederlag på fotballtrening eller i forbindelse med livets langt mer omveltende kriser.

Denne uken slippes to plater som kan gi reell trøst. Samtidig er de mer enn bare bruksmusikk for kvelder under pleddet.

Flagrende vimpel Vår alles thereminstemme Antony Hegarty er klar med sitt fjerdealbum sammen med The Johnsons.

Og selv om følelsen av å høre Antonys stemme for første gang aldri blir gjenskapt og noen av oss kanskje merker at det faktisk eksisterer et metningspunkt, klarer han å utvikle sitt uttrykk ved hjelp av små nyvinninger i stemmebruk og lydlig utsmykking.

En av farene med Hagertys stemme er at den tidvis blir stående og flagre som en pen, symboltung vimpel vi nærmest har glemt hva betyr.

«For The Ghost Within»

Wyatt, Atzmon, Stephen

5 1 6
Plateselskap:

Domino/Playground

Se alle anmeldelser

«Swanlights» er derfor best de gangene kjerubmannens røst strekker seg ut og griper tak i lytteren, som i sporet «Ghost», der han nesten roper ut linjene «Snake! Snake! Shed your skin!» over Philip Glass-inspirert orkestrering.

I fletta Nye triks dukker også opp i scattende «I'm In Love», mens «The Great White Ocean» og «Thank You For Your Love» blander gospel, soul og kunstmusikk på den gode måten vi kjenner fra tidligere møter med bandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ornamenterte Björk-duetten «Flétta» går for øvrig rett dit tittelen lover.

Ønsker du imidlertid å ta et skritt videre fra Antony & The Johnsons, kan kanskje britiske Robert Wyatt være retningen å gå.

Den tidligere trommisen i jazzprogbandet Soft Machine har en stemme som er mye mer menneskelig enn Hagertys.

Musikalske armkroker

Her låter det både surt, lespende og smattende — liksom lett bedugget, men samtidig med en veldig rørende kraft.

Lindrende energi Med «For The Ghost Within» presenterer Wyatt en blanding av jazzstandardlåter og noe egenskrevet materiale — i samarbeid med saksofonist Gilad Atzmon og fiolinist Ros Stephen.

Gjenkjennelsen, Wyatts stemme og de slørete jazzkompene skaper trygghet og lindrende energi, samtidig som en mangeårig kunstnerisk utforskertrang gjenspeiles i arrangementer som ofte er uventede og gjenstridige.

Her er hint av både tango og Midtøsten, og plutselig brytes stemningen opp med et sprettent hiphop-spor med bidrag fra den palestinske gruppen Ramallah Underground.

Slike påfunn kan sikkert føre til at platen oppleves som krevende eller rar, men glem ikke at det hele rundes av med «What A Wonderful World».

Vrien pubmusikk Så er det ikke uten grunn at Wyatt har inspirert til dannelse av et nytt verb. «Wyatting» beskriver en musikksnobbs geriljakrigføring gjennom å spille noe utfordrende og vrien musikk i en feststemt pub.

«For The Ghost Within»

Wyatt, Atzmon, Stephen

5 1 6
Plateselskap:

Domino/Playground

Se alle anmeldelser

Wyatts musikk skal ifølge ordstifterne være ypperlig for å terge og «lære opp» klientellet.

For meg er selve premisset uforståelig. Det ville jo bare vært en enorm glede å komme inn i en bar som spilte Wyatts siste fra start til slutt?

Musikalske armkroker