Musikalske understrømmer

Sidsel Endresen tar deg med dypt ned i sine musikalske understrømmer. Litt for langt?

Iblant gir Sidsel Endresen ordet dvelende nye dimensjoner på sin nye plate, med en tittel som oversatt betyr understrømmer. Hun trekker ut ord og toner som om hun lette etter den endelige urtonen, et slags hemmelig, musikalsk nullpunkt dypt inne i sjelen.

Det handler både om språk og musikk, og om å utforske grensene for lidelse og søken. Stemmen trer inn som hovedinstrumentet; mens rytmeseksjonen, gitar, trompet og fløyte sørger for å bære røsten inn i ukjente landskaper. Trolske, merkverdige, ukjente drømmelandskaper, vidstrakte stepper, stormblåste hav og øde fjell, bilder som vokser og forandrer seg for hver gang du hører plata.

Sidsel Endresen har et stort og uttrykksfullt vokalt spenn og en sterk følelse for språket som fortellerinstrument. På en intim og intens måte oppleves hun som åpen og lukket på samme tid. Det fins grenser for hva som kan formidles, noe sangeren et par steder gir uttrykk for ved å la ordene oppløse seg til meningsløse brokker.

CD-en veksler mellom vakre, melodiøse partier og sekvenser som drar seg ut i det ensformige. Det skal også sies at deler av arrangementene oppleves som mer originale enn vellykkede. Disse innvendingene til tross: Du skal lete lenge etter et mer seriøst og søkende prosjekt enn det Sidsel Endresen utvikler fra plate til plate.