Musikk-anarkisten som fortsatt overrasker

PARIS (Dagbladet): Fire norske orkestre leter nå verden rundt etter nye sjefdirigenter. Her er en de aldri får tak i: Pierre Boulez, musikalsk anarkist i særklasse. Denne helga hylles 75-åringen i Paris.

Pierre Boulez overrasker stadig - nå med en verdensomspennende turné med London Symphony Orchestra.

I New York, London, Paris, Köln og Wien blir Boulez hyllet som aldri før. Banebryteren som ofte er blitt kritisert for å spille for mye vanskelig musikk, er i sin nå respektable alder nærmest blitt en klassiker.

- Jeg var aldri en opprører. Andre gjorde opprør mot establishmentet, men jeg hadde mer tro på å revolusjonere institusjonene fra innsiden, sier Boulez. Hans store mål har alltid vært å «bryte ned murene mellom tradisjonell klassisk musikk og ny musikk».

Lidenskap

Boulez' forhold til musikk har alltid vært lidenskapelig. Blant annet overfor hans berømte lærer, Olivier Messiaen.

Frankrike ble snart for trangt for Boulez, særlig etter at han sang ut mot statlig innblanding i kulturlivet. I 1967 dro han til USA, og i 1971 tok han over taktstokken i New York Philharmonic Orchestra etter Leonard Bernstein (til 1977). Etter å ha ledet hundreårsjubileet for Wagner-festspillene i Bayreuth, kom Boulez tilbake til Frankrike, invitert av daværende president Georges Pompidou, og ble sjef for det nye samtidsmusikkinstituttet IRCAM, som er et av verdens beste på sitt område og som på mange måter har revolusjonert fransk musikkliv. Boulez er også medstifter av Paris' nye musikksenter, Cité de la Musique.

Dobbeltrolle

Pierre Boulez har alltid ført en parallell karriere som dirigent og komponist. Som en av vår tids fremste dirigenter for de beste orkestrene med det han selv kaller en «umiddelbar» taktstokk, består hans repertoar av blant annet tidligere mester Messiaen, Bartsk, Berg, Webern, Schönberg, Debussy, Ravel, Stravinskij og Wagner. Boulez, foregangsmann for konkret musikk og punktmusikk, har komponert for orkester, kor og klaver, samt elektronisk musikk.

- En komponist, særlig hvis han er interessant, er først og fremst en provokatør, sier Boulez. Han har aldri villet dvele ved musikkens fortid, men vil se framover, og skape en bru mellom publikum og musikken fra deres egen tid. Samtidig beklager han popmusikkens innflytelse, som er «tilintetgjørende og kvelende».

Variert program

For 2000-turneen med London Symphony Orchestra med mer enn 30 konserter i 11 musikksentre har han valgt Mahlers 6. symfoni og Schönbergs pianokonsert. Forholdsvis klassisk, men også Olga Neuwirth, Peter Eötvös, Salvatore Sciarrino og George Benjamin, som pirrer selv et frelst Boulez-publikum.

- Folk kommer til disse konsertene og forventer at det skal overraske dem, sier Boulez, som stadig utforsker musikkens nye veier og har skrevet fem store bøker om musikk.

Et av hans prosjekter nå er å skrive en moderne opera. Han skal også dirigere Orchestre de Paris i Zingaro-teateret. Zingaro er et hestesirkus nær Paris som baserer sitt nye show på Boulez' musikk. Hans siste komposisjon, Sur incises, er et verk på 40 minutter i ett. Verdenspremieren skal filmes av fransk fjernsyn.

75-åringen er i uforskammet god musikalsk form og like glødende opptatt av å skape og fremme samtidsmusikk som før. Boulez er på mange måter en musikkanarkist, men det betyr ikke at han vil avlive de gamle mestrene. Han vil bare åpne våre ører for musikk som ligger nærmere vår tid.