Musikk som myldrer av liv

Fornyet Mozart

CD: Mozart-fortolkningen tar heldigvis ingen pause, selv om Mozart-året er over. Nå har en av de helt store fortolkerne av Mozart i operafaget, dirigenten René Jacobs , forenet krefter med Freiburger Barockorchester. Sammen har de tatt for seg to av Mozarts mest kjente symfonier, nr. 38 («Prag-symfonien») og den aller siste i rekken, nr. 41 («Jupiter-symfonien»).Samarbeidet mellom Jacobs og Freiburgerne har ellers båret rike frukter tidligere, seinest i en utgivelse med Haydn-symfonier for få måneder siden. Men det er som om de topper selv den, med sin siste Mozart-utgivelse.Det henger nok sammen med at det har vært vanskelig å riste av seg overleverte forestillinger om den over-jordiske skjønnheten i Mozart når han er på sitt vakreste, både for musikere og publikum. Men det går så visst an å by på en Mozart av denne verden, også. Freiburgerne og Jacobs drar cellofanen av komponisten, med en djervhet som nesten sjokkerer.Framfor alt bringer det nytt liv til klangoverflaten, som bikker mot det røffe og uvørne. Det er som om alle figurene bringes i forkant, i stedet for å underlegges det melodiske, som imidlertid fortsatt er med, som Mozarts gave til oss alle.Men her flyter det melodiske aldri sømløst av gårde. Arbeidet på fraseringsnivå er utrolig og oppfinnsomt, ikke en eneste frase blir tatt bare på rutine, uten at musiseringen av den grunn faller inn i det manierte. Og så er musikerne så virtuose som noen, helt briljante til tider.Gevinsten er musikk som myldrer av liv, Mozart som ekte festforestilling.Det lyser av et annet av toppensemblene blant oppførelsespraktikerne også, Academy of Ancient Music, som har fått Richard Egarr som ny musikalsk leder. Det feirer de med en utgivelse viet Handel, nærmere bestemt hans «Concerti grossi opus 3» og det tidlige verket Sonata a 5.Academy of Ancient Music har både en lang og en kort historie. Christopher Hogwood grunnla orkestret i 1973, og lånte navnet fra det legendariske ensemblet i London fra 1726, den gamle musikkens første blomstringstid.Selv syntes jeg alltid (og synes fortsatt) at nyskap-ningen og Hogwood var betydelig overvurdert. Men etter at Academy of Ancient Music, frontet av Egarrs partner Andre Manze, de seinere åra har levert overskudds-pregede og fantasirike innspillinger, har det virkelig blitt fart i sakene. Den linjen drar Egarr videre i Handel, og spiller ham slik at vi skjønner hvorfor han var sin tids kjempesuksess. Ikke bare i operaene, men også som her i instrumentalmusikken, der han fullendte Concerto grosso -sjangeren. En sann svir.Deutsche Grammophon høster flittig av sin rike katalog. Nå er de ute med blant andre Vladimir Horowitz\' legendariske comeback fra 1985. Den gang var Horowitz 82 år, og hadde bak seg nok én av sine mange tause perioder. Men så glimtet det til. Og for en lyskraft, selv husker jeg det som om det var i går. Horowitz\' aristokratiske og lett eksentriske, nesten tilfeldige foredrag, fikk verkene til å blusse opp på ny, som om du aldri hadde hørt dem før, Schumann, Scarlati, Schubert og Liszt.Nå er de tilgjengelige igjen, ovenikjøpet til lavpris.