ALBUM: «Engang skal han erkjenne den bitreste av alle sannheter: at livet ikke kan leves om igjen; at ungdom er bare noe unge mennesker har, og som bare gamle mennesker forstår å bruke.»

Med sine 23 år er Will Toledo jevngammel med Ask Burlefot, hovedkarakteren i Sangen i om den røde rubin, som sitatet ovenfor er hentet fra. De er begge bunter med nerver, to forvirrede fjols som stort sett feiler i å gjøre det beste ut av tilværelsen de har fått slengt i fanget.

Selv om «Teens of Denial» er amerikanerens første studioskive som Car Seat Headrest – produsert av Steve Fisk (Nirvana, Soundgarden, Low, mfl.) – er det praktisk talt hans trettende album: De elleve første innspilt i familiebilens baksete, med høydepunktene fra disse som studioversjoner på fjorårets flotte «Teens of Style».

Men ikke pokker om det overgår de beste øyeblikkene her. Når Toledo bjeffer «Tell my mother I’m going home/I have been destroyed by hippie powers» over gnissende grungegitarer på «Destroyed by Hippie Powers», er det en seierserklæring man kun er nødt til å kore med til.

Den samme tematikken - at rus slettes ikke bare smaker søtt - utforskes også på glimrende «Drugs With Friends», hvis underfundige slackeramericana neppe kunne oppstått uten Pavement og Pixies. Car Seat Headrest deler den livsbejaende kraften til disse indierockbautene.