Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB ScanpixVis mer

Musikkanmeldelse: Car Seat Headrest - «Teens of Denial»

Er du fortsatt ung, dum og usikker, er dette plata som vil blåse på såret.

ALBUM: «Engang skal han erkjenne den bitreste av alle sannheter: at livet ikke kan leves om igjen; at ungdom er bare noe unge mennesker har, og som bare gamle mennesker forstår å bruke.»

Teens of Denial

Car Seat Headrest

5 1 6
Plateselskap:

Matador

«Strålende slackerrock med stadionmuskler.»
Se alle anmeldelser

Med sine 23 år er Will Toledo jevngammel med Ask Burlefot, hovedkarakteren i Sangen i om den røde rubin, som sitatet ovenfor er hentet fra. De er begge bunter med nerver, to forvirrede fjols som stort sett feiler i å gjøre det beste ut av tilværelsen de har fått slengt i fanget.

Selv om «Teens of Denial» er amerikanerens første studioskive som Car Seat Headrest – produsert av Steve Fisk (Nirvana, Soundgarden, Low, mfl.) – er det praktisk talt hans trettende album: De elleve første innspilt i familiebilens baksete, med høydepunktene fra disse som studioversjoner på fjorårets flotte «Teens of Style».

Men ikke pokker om det overgår de beste øyeblikkene her. Når Toledo bjeffer «Tell my mother I’m going home/I have been destroyed by hippie powers» over gnissende grungegitarer på «Destroyed by Hippie Powers», er det en seierserklæring man kun er nødt til å kore med til.

Den samme tematikken - at rus slettes ikke bare smaker søtt - utforskes også på glimrende «Drugs With Friends», hvis underfundige slackeramericana neppe kunne oppstått uten Pavement og Pixies. Car Seat Headrest deler den livsbejaende kraften til disse indierockbautene.

Er man fortsatt ung, dum og usikker, er «Teens of Denial» dømt til å blåse på såret. Har man rukket å bli voksen og blasert, lar denne musikken deg gjenoppleve følelser du trodde var glemt.