FALLHØYDE: Det er ikke lett å bli sammenlignet med Frank Ocean, Miguel og Michael Jackson, men London-gutten Dornik kommer seg helskinnet gjennom debutplaten. Foto: PROMO
FALLHØYDE: Det er ikke lett å bli sammenlignet med Frank Ocean, Miguel og Michael Jackson, men London-gutten Dornik kommer seg helskinnet gjennom debutplaten. Foto: PROMOVis mer

Musikkanmeldelse: Dornik - «Dornik»

«Sør-Londons Frank Ocean» albumdebuterer med behagelig samleiemusikk.

ALBUM: Fallhøyden er stor — om ikke gigantisk — når man blir beskrevet som «den britiske Miguel», «en 80-tallsfødt Michael Jackson» og «Sør-Londons Frank Ocean». 

Likevel ligger det noe i de overdrevne sammenligningene, som alle peker ut elementer i solomusikken til Jessie Wares tidligere trommis, Dornik.

Musikkanmeldelse: Dornik - «Dornik»

Med én fot godt plantet i tiåret han selv ble unfanget, og den andre i neo-soulens flørtende favn, er 24-åringens debutalbum en gledelig overraskelse. Dog atskillig snillere og mindre progressivt enn utgivelsene til sine nevnte kolleger. Kanskje heller et soulbarn av Dwele, om du vil.

En deilig samling slowjams som tidvis bringer fram både romantikk og kåtskap, men aldri blir mer gjennombruddsvennlig enn det uptempo-styrte åpningssporet «Strong». Noen ganger er det derimot ikke hit-potensialet som er viktigst, men muligheten til å spille en plate fra start til slutt uten forstyrrende turn-offs, og der leverer Dornik hele veien til mållinjen.