MILDT MELLOMTRINN: Nico & Vinz' nye EP er et behagelig pauseinnslag mellom fjorårets «Black Star Elephant» og albumet de slipper neste år. Foto: Tyler Adams / Promo
MILDT MELLOMTRINN: Nico & Vinz' nye EP er et behagelig pauseinnslag mellom fjorårets «Black Star Elephant» og albumet de slipper neste år. Foto: Tyler Adams / PromoVis mer

Musikkanmeldelse: Nico & Vinz - «Cornerstone»

Strekker seg enda lenger bort fra sin tidligere så gledesspredende musikalske puls.

ALBUM: Det kjennes sjeldent kleinere å synse om norske artister enn når man skriver om Nico & Vinz.

Duoen som ikke bare klarte å få seg en svær, internasjonal hit, men i tillegg har holdt hjulene gående i USA siden sitt historiske gjennombrudd.

Joda, det amerikanske markedet er langt mer tilgjengelig enn før. Joda, det tropper opp nye, norske produsenter på LAX annenhver uke. Likevel er det en helt annen, og langt mer oppsiktsvekkende bragd at to norske frontfigurer sjarmerer det amerikanske publikummet.

Råd fra spalteplass er nok med andre ord det siste gutta trenger.

Musikkanmeldelse: Nico & Vinz - «Cornerstone»

Man kommer seg derimot ikke unna at Nico & Vinz befinner seg i en bransje hvor hits er valuta, noe fjorårets «Black Star Elephant» leverte skuffende lite av. Selv ikke her hjemme.

Derfor er det naturlig at man nå tester ut nye lydbilder og produsenter på EP-en «Cornerstone». Fem spor som «dessverre» strekker seg enda lenger bort fra deres tidligere så gledesspredende musikalske puls, og inn i glattere, amerikanske rammer.

Når det er sagt, starter skiva flott med tidsriktig og snill trope-pop på «Lay A Little Closer» og «Our Love». Låter man på en måte «har hørt før», men samtidig viser guttas internasjonale kvaliteter.

Og som jeg har sagt før, er det lov å håpe på et R&B-sideprosjekt, Vinz?

Flott vokal og Bieber-kompis Josh Gudwins lighterviftende gitarspill gjør «Not For Nothing» til et annet fint øyeblikk, men der stopper det også for denne gang. Singelen «That's How You Know» har alltid vært en usjarmerende fetter blant resten av duoens katalog, mens «Praying to a God» skriker etter en svensk EDM-remix, noe som sjelden er en bra ting.

EP-en føles altså ikke helt som hjørnesteinen den hevder å være, men heller et trygt skritt videre mot neste (Pharrell Williams-assisterte?) album.