KURS OG KONSERTER: Guro Kleven Hagen er kunstnerisk leder for Valdres Sommersymfoni. Her fra åpning av Festspillene i Bergen i 2014. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / NTB scanpix
KURS OG KONSERTER: Guro Kleven Hagen er kunstnerisk leder for Valdres Sommersymfoni. Her fra åpning av Festspillene i Bergen i 2014. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Musikken er et knyttneveslag i magen

Den klassiske sommersesongen er i gang.

Kommentar

Noe av det beste med klassisk musikk er å oppleve autentiske kammerkonserter med dyktige utøvere. Slike øyeblikk kan nytes mange steder i sommer, Norge har musikkfestivaler i fleng der publikum sitter i stuer og låver kloss inntil aktørene som spiller. Når du føler dragsuget fra fiolinbuen eller parfymen fra sangeren, blir du minnet på at klassisk musikk kan være ekte saker. Når den vakre Schubert-sangen ender i den største fortvilelse, blir budskapet fra komponisten - som gikk bort 31 år gammel med sykdom og depresjon - stående som en viktig fortelling om liv og død.

Når klavermusikken til Johannes Brahms får deg til å gråte, skyldes det ikke bare at komponisten elsket en kvinne han aldri fikk. Det er også fordi utøveren - som spiller «Intermezzo» fra opus 118 - sitter like foran deg med mimikk og emosjoner og gir seg helt over. Et førtitalls publikummere sitter på tettpakkede stoler i rommet, og alle føler at noe essensielt om det å være menneske blir formidlet akkurat nå.

Konsertene på slike festivaler kan by på mer fundamentale opplevelser enn det masseproduserte tilbudet i konserthus og opera. I stedet for å haste ut til garderobe og parkeringshus i trengsel, kan tilhørerne mingle med utøverne etterpå. Slike møtesteder mellom artister og publikum er av uvurderlig verdi. Rammen rundt mange kammermusikkfestivaler er derfor preget av menneskelig tilstedeværelse, kunstnerisk kraft og storslått natur. Derfor har det vokst fram mange slike arrangementer over hele landet.

Valdres Sommersymfoni startet opp i 1994 og har funnet et konsept med poengterte konserter med topp utøvere ispedd musikalsk kursvirksomhet. Kunstnerisk leder Guro Kleven Hagen har allerede gjort seg bemerket som en fiolinist med ekstraordinære kvaliteter, og hun har samtidig en kunstnerisk nysgjerrighet som ikke er snobbete, men inkluderende.

Åpningskonserten på Valdres folkemuseum fredag med Det Norske Kammerorkester illustrerer disse ambisjonene. Edvard Griegs «Holberg-suite» ble laget for å feire Ludvig Holbergs 200 års-jubileum, framført utendørs i Bergen i regn og sludd 3.desember 1884. Dette er livsfrisk musikk av beste merke. Rolf Wallins «Elegi» er en annen gripende ytring fra en av våre beste komponister i dag.

Tine Thing Helseth er solist i «Trompetkonsert i Ess-dur» av Johann Neruda (1708-1780), et verk med feiende fanfarer og brusende melodier. Argentinske Astor Piazzolla (1921-1992) er en av vår tids mest populære komponister. Det er forståelig når vi hører verk som «Oblivion» og «Libertango», fylt av vemod, finesse og originalitet. Det er en grunn til at Piazzolla spilles over hele verden. Helseth forstår denne musikken.

En av musikkhistoriens mest markante komponister, Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975), overlevde Stalins terrorvelde og de absurde forholdene i Sovjetunionens kommuniststyre. Strykekvartett nr. 8 ble komponert i 1960 og senere omarbeidet til «Kammersymfoni», op. 110a. Mange veier krysses i denne musikken. Sjostakovitsj var mentalt utslitt etter mange års kamp som kunstner med begrenset frihet, og helsen var sviktende. «Kammersymfoni» ble derfor en beskrivelse av komponistens dramatiske liv med sitater av egne verk. Når disse tonene formidles fra scenen med utøvere som Det Norske Kammerorkester, er det som å få et knyttneveslag i magen. Vi våkner med et smell opp fra vår trygge tilværelse. Skjønnheten i musikken er der også, før vi igjen beveger oss mot avgrunnen. Den klassiske sommersesongen er i gang.