Fargerik: Komponist Alexandre Desplat vant Oscar for filmmusikken til «The Grand Budapest Hotel». Han var også nominert for Morten Tyldums «The Imitation Game». Foto: Filmweb
Fargerik: Komponist Alexandre Desplat vant Oscar for filmmusikken til «The Grand Budapest Hotel». Han var også nominert for Morten Tyldums «The Imitation Game». Foto: FilmwebVis mer

Musikkens magi

Hvordan beskriver du en følelse, en stemning? Oscar-vinner Alexandre Desplat er en mester.

Kommentar

SIGNALER: I åpningssekvensen til Wes Andersons «Moonrise Kingdom» (2012) tasser en liten gutt, kanskje åtte-ti år, rundt i morgenkåpa. Han finner fram en bærbar platespiller. Setter stiften på en nøye utvalgt vinyl, som viser seg å være Benjamin Brittens undervisningsplate i hvordan et symfoniorkester er bygget opp. 

To brødre stikker hodet inn døra, slår seg ned ved platespilleren, storesøster kommer inn i rommet, setter seg med ei bok i vinduskarmen

Plutselig strømmer Henry Purcells monumentale «Abdelzar Suite: Rondeau» gjennom huset og ut av kinolerretet. 

Og man tenker at ingenting, ingenting slår følelsen av å oppdage musikk i barndommen. 

Men av og til kan opplevelsen av musikk på film komme ganske nære. 

Oscar-vinner Søndag kveld vant den 53 år gamle franske komponisten Alexandre Desplat Oscar for filmmusikken til en annen Wes Anderson-film, «The Grand Budapest Hotel», den stiliserte, spinnville og fargesprakende historien om et ærverdig europeisk fjellhotell i mellomkrigstida. 

Desplats filmscore er lett og spankulerende, liksometnisk og gladkitch, inspirert av europeiske folketoner. 

Desplat er en mester i å beskrive filmkarakterer gjennom musikken, ta Mr. Mustafa for eksempel, en tilsynelatende eksentrisk, men omgjengelig fyr. Samtidig er det ingen tvil om at han bærer på en dyp tristesse. 

«The Imitation Game» Eller Alan Turing i Morten Tyldums «The Imitation Game», som Desplat også var Oscar-nominert for musikken til. «Hvordan beskriver man den fantastiske hjernen til et geni», spurte han i et intervju med podkasten The Frame. «På film er det veldig vanskelig, man kan ikke åpne opp hjernen for å vise hvordan hjernecellene jobber. Men musikk kan formidle det på vakkert vis, jeg forsøkte å få fram en form for hurtighet, hjernens raske aktivitet, ved bruk av tre datapianoer». 

Artikkelen fortsetter under annonsen

På «The Grand Budapest Hotel» er det komplisert orkestrering, treblåsere, cembalo, flamenco-gitarer og kirkeorgel. 

Hvordan oppstår egentlig magien? Er det Wes Andersons nostalgivakre filmunivers som smitter av på Desplat, eller omvendt? 

Slott Det er tredje gang de to jobber sammen, Desplat beskriver samarbeidet deres slik: «Det er som når du er en liten gutt og det kommer en kompis på besøk. 

Det første du vil er å ta ham med opp på rommet for å vise fram alle de nye lekene dine. Sånn er det med Wes. Han forklarer meg hva filmen handler om, på et tidspunkt kommer han til studioet mitt og så legger vi alle verktøyene og lekene på gulvet og begynner å bygge et underlig og rart slott, eller en armé eller dukke. Det er slik vi jobber musikalsk. Jeg tror det kommer fra en felles glede».

Resultatet er magisk.

Hvordan bygger Alexandre Desplat opp soundtrackene sine? Hør hvordan her! 

Ralph Fiennes: To av de mest sentrale karaktene i «The Grand Budapest Hotel», Zero (i midten) og M. Gustave (til høyre). Foto: Filmweb
Ralph Fiennes: To av de mest sentrale karaktene i «The Grand Budapest Hotel», Zero (i midten) og M. Gustave (til høyre). Foto: Filmweb Vis mer