Musikkens makt

Hvorfor er musikk så viktig?

Musikk er overalt. Sånn er det. Prøv å bevege deg rundt en dag uten at noe musikalsk treffer deg. Det går ikke. Grunnen er at nesten alt du gjør kan assisieres med musikk.

I de fleste samfunn gjennom tidene har musikk spilt en stor rolle. Men hvorfor? Hva er det med oss og musikk? Hvorfor påvirker musikk oss i så stor grad? Og hva skjer når vi påvirkes?

Nytt tema

Ifølge New Scientist har disse spørsmålene stått ubesvarte helt frem til nylig. Først nå er musikk og følelser et hett tema for psykologer. Det anerkjente vitenskapelige magasinet lister opp følgende hovedspørsmål innen forskingen:

  • Har vi noen kontroll over følelsene musikk frembringer?
  • Er det spesifikke akkorder, rytmer eller mønstre som fører til umiddelbar følelsesmessig reaksjon hos oss?
  • Former kroppene våre hvordan vi lager eller hører musikk?
  • Er evnen til å like musikk medfødt?

    - Det er veldig ny forskning. Grunnen er kanskje at dette med musikk og våre følelser er så selvfølgelig, sier stipendiat Christine Mohn ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.

    Musikk som medisin


    Mohn forsker på musikk som medisin. I akkurat hennes tilfelle ser hun på sammenhengen mellom musikk og blodtrykk. Kan musikk føre til lavere blodtrykk hos dem som har for høyt. Mohn forteller videre at følelsene våre antakelig har en sammenheng med rytmer, toneleie, instrumenteringer, takt og lignende.

    - Normalt blir vi gladere av pikkolofløyte enn tuba, sier Mohn.

    Men egne personlige erfaringer teller også i tillegg til de musikalske parametre. Tidligere musikalske opplevelser påvirker hvordan du følelsesmessig reagerer når du hører eksempelvis en låt.

    - Var du glad når du hørte en type musikk først, så blir du også glad når du hører den igjen.

    Livet er en rytme


    Livet vårt er rytmisk, forteller Mohn. Vi fødes, vokser opp, får barn selv og tilslutt dør vi. Døgnet har en rytme. Arbeidsdagen vår har en rytme. Dette er primitive trekk ved våre liv, og evnene til å oppfatte rytme er medfødt i oss. Og musikk har også en lignende rytme med en begynnelse, et midtparti og en slutt.

    - Vi oppfatter denne syklusen i musikken på et primitivt plan. Men akkurat hvilken musikk vi liker er kulturelt og individuelt betinget, sier Mohn.

    Rytmer brukes blant annet i behandling av pasienter med Parkinson, og forskerne mener at rytmer kan ha en postitiv effekt på slagpasienter som har problemer med å gå.

    - Fast rytmisk musikk gir pasientene en jevn ytre rytme som etterhvert hjelper den menneskelig bevegelse. Gange for eksempel er veldig rytmisk. Men denne forskningen er helt i startfasen. Det er lenge til du kan skrive «musikk fikk lam til å gå», sier Mohn.

<B>MØRKEMENN:</B> Norske Satyricon leverer noe av det mest ekstreme musikken som finnes. Det er hardt, klinisk og aggressivt.
GIR ALT:</B> Omparockerne Kaizers Orchestra har gjort kjempesuksess. Mye takket være at de gir alt under konsertene - til publikums begeistring.
TIL Å BLI GLAD AV:</B> Erykah Badu leverer nydelig R&B som skiller seg helt klart fra røkla.
FRA FØDSELEN:</B> Evne til å oppfatte rytmer er medfødt. Dette bildet er hentet fra gambisk kulturuke i Oslo. Jenta til venstre heter Haddy N\'jie og gutten heter Moussa N\'jie