Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Musikkmisjonærer

Mørkt og regnfylt som «Blade Runner».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Åh, man blir jo rørt av mindre. Hiphopbandet The Roots fra Philadelphia både åpner og avslutter sitt syvende studioalbum med å hylle den avdøde samarbeidspartneren og gullprodusenten J Dilla. Åpningssporet «Dilltastic Vol Won(derful)» består av tretti sekunder med rolige orgeltoner.

Ideen er vel at man ikke kan hylle en musiker med stillhet, og derfor har også sistesporet «Can\'t stop this» blitt en åtte minutter lang forelskelse i Dillas dvelende og jordnære soulbeats.

Et tupp i ræva

Men åpnings- og avslutningssporene er på ingen måte representative for «Game Theory». Resten av skiva har blitt et tupp i ræva til alle som ikke gidder eller tør å ta politisk standpunkt i dagens USA.

Rapper Black Thought har vært en tur i den politiske smia og fått skarpslipt tunga, han sparker til lat og rundlurt presse på «False Media» og uengasjement på «Take it There». Samtidig har produsent/trommis? uestlove videreutviklet less-is-more -ideologien fra «The Tipping Point» (2004), bygget opp albumet rundt sitt vanntette trommeslageri, og latt resten av bandet slynge det frodige og minimalistiske lydbildet rundt stemmen til Black Thought. Resultatet er et sparsommelig og mørkt, men også kraftig album.

Charlton Heston

Vi får illsinte samtidsbeskrivelser og dystopiske dommedagsbeskrivelser. På den gitartunge «In the Music» beskriver Black Thought det harde livet i Philadelphia: «They say the city makes a dark impression/the youth just lost and they want direction/but they don\'t get the police they get the protection/and walk around with heat like Charlton Heston».

Håper The Roots kan få dem på andre tanker.