Muskelbunten fra helvete

Hvem er verst - Schwarzenegger eller djevelen?

Bare synet av Arnolds frokost i «End of Days» burde i grunnen holde som brekningsmiddel, men den er Djevelen - her i form av Gabriel Byrne - lykkelig forskånet fra å oppleve. Greit nok, ellers ville filmen blitt utrolig kort.

Smertegrense

Som det nå er, drar denne redselshistorien seg mot totimersmerket i en eim av blod, gørr og effekter, dårlig skuespill og ditto dialog. Schwarzeneggers gebrokne replikkføring - «Wåd iz it wid høør?» - har sant nok sin klare underholdningsverdi, men alt har sin smertegrense. Selv Satan ser ut til å gå trøtt.

Han er på bytur for å finne et 20 år gammelt pikebarn, fra fødselen av utpekt til å bli hans brud. Om Satan får forent seg med henne, er helvetet bokstavelig talt løs. Entré Arnold som den fordrukne eks-politimann Jericho Cane. La det være sagt at verken Skriften eller høyere makter har forutsett hvilke underverker en Glock 9 mm kan utrette i kampen mot det onde. Homofilidebatten i vår hjemlige kirke er ellers en ren bagatell i forhold til Vatikan-striden om hvordan damen skal behandles.

Våpenfantast

Spørsmålet er om man egentlig vil reddes av Arnold, denne elefant av en våpenfantast, med et formidlingsregister som plastmannen Ken. Byrne er kjekkere, men har du sett Al Pacino i «Djevelens advokat», har du også sett en bedre demon. Regissøren har på sin side glemt at oppspikrede lik, gjensydde øyne og generell blodsutgytelse ikke må forveksles med en godt fortalt, spennende historie. Men ekkelt er det jo.

INNTAR NORGE OG VERDEN:</B> I kveld er det verdenspremiere i Oslo på Arnold Schwarzeneggers nye film.