Muskuløst fra ung forfatter

En språklig muskuløs og underfundig roman.

BOK: Jonathan Safran Foer har fått flere priser for debuten «Alt blir klart og betydelig» («Everything is Illuminated»). Han trekker på erfaringene til tredjegenerasjons holocaustoverlevende, men også på en livsfølelse som kan bringe tanken til Erlend Loe. Romanen er anlagt som en absurd roadmovie om vår forfatter in spes møte med Ukraina, men rommer også en magisk-realistisk fortelling om livet i en jødisk shtetl fra slutten av 1700-tallet til 1941, og de seinere brevene fra tolken Aleks. I stedet for at helten finner Augustine, kvinnen som angivelig skal ha reddet bestefaren fra en nazistisk massakre, blir toktet med Aleks og den blinde bestefaren en reise i identitet og samvittighet.

Foer har klokelig valgt å gi fortellerstemmen til den pretensiøse, men etter hvert elskelige Aleks, og skaper slik ironisk distanse til sin egen person (Foer figurerer selv i romanen).

Romanen byr på mye poetisk underfundighet og skeiv sjarme. Slik don Quixote forleste seg på ridderromaner, bruker tolken Aleks den engelske synonymordboka for å stive seg opp og overkomme egne mindreverdighetskomplekser. Mens sammenføyningen av planene fungerer som en meditasjon over det jødiske og jødenes melankolsk-humoristiske armlengdes avstand til livet. Tidvis brenner det, men de historiske partiene, med skikkelser bigger-than-life og hendelser som trosser naturlovene, kan også få preg av klisjé. Kanskje fordi «det chagallske» er beheftet med så mye epigoneri allerede?

Strukturen med sønnesønnene og bestefedrene gjør også vendepunktet litt forutsigbart, slik at komposisjonen ikke helt er på høyde med ambisjonene og det innovative språket. Romanen er kreativt oversatt av Ika Kaminka.