Muslimer i flertall

RELIGION OG ETNISITET: Karikatursaken kulminerte i en bølge av fremmedfrykt og islamfobi. Og fordi en fungerende integrering er fraværende, dukker skumle skikkelser frem fra skyggen. De benytter debatten som avledningsmanøver for å markedsføre et skremmende budskap og fyller et tomt rom i offentligheten. Hans Rustad og brødrene Anfindsen er gode eksempler. Jeg vil se brødrene Anfindsen som en av disse «svake dissidenter» som kommer med «alternative forklaringer» ifølge Hans Rustad (20.9), for å se fra hvilket ståsted de kringkaster sin misjon. For de herjer for tiden i offentligheten og media. De er slett ikke svake, tvert imot har de «klippekort» til alle riksaviser. De står tilsynelatende frem som nyanserte og nøytrale for den som ikke leser dem helt, men stykkevis og delt. Leser man gjennom deres nettside honestthinking.org, vil man oppdage det sanne ansikt Anfindsen kamuflerer bak sin akademiske maske. Hovedanliggendet er å advare mot en demografisk utvikling - Anfindsen hevder at muslimene vil bli i flertall i 2050. Fagmiljøet burde diskutere og fortsette å diskutere denne side ved innvandringen. Sigurd Skirbekk har advart mot denne demografiske utviklingen, men han har et helt annerledes budskap enn Anfindsen. Men det som skiller brødrene Anfindsen fra andre som også advarer mot demografisk endring, er at Anfindsen lager en agiterende politisk misjon av dette, nemlig at muslimene utgjør en trussel for den norske etnisitet. Muslimene utgjør, ifølge budskapet, en gradvis større trussel fordi de gradvis blir flere og flere. Budskapet om den etniske faren dømmer menneskets funksjon i Norge ut fra etnisitet. Det ser ikke forskjell på en integrert sekulær muslim og en muslimsk fundamentalist. Uansett om man er god eller ond, om man er vestligorientert eller fanatisk muslim, er man en fiende vurdert ut fra etnisk tilhørighet. Tar man dette budskapet på alvor, vil man se på et hvert foster i mors mage, som trussel mot Norges framtid, bare fordi moren er muslim. Hans Rustads document.no allierer seg med Anfindsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVIS MAN OVERSER leksene fra historien, vil man fornekte å se i framtidens skygger en gjentagelse av fortidens mørkeste kapitler. Hatets budskap som så på jøder som etnisk trussel, førte jødene til Holocaust. På denne tid var begrepet «rase» ikke besudlet enda. Så de brukte ordet rase istedenfor etnisitet. Anfindsen bruker ordet etnisitet. Vil Europas ordbøker sette ordet «etnisitet» som synonym for «rase» når det blir alt for sent? Historien gjentar seg kun når mennesker dyrker idioti. Jeg er enig med Steinar Lem om at kritikk av islam er legitimt. Ikke bare i ytringsfrihetens navn, men også fordi det flerkulturelle Norge ikke kan realiseres uten uavbrutt kritikk av bl.a. islam når den fungerer som et hinder. Nordmenn som ser på oss muslimer som en del av det norske folk, har full rett til å kritisere islam. Vi har bare ett samfunn, som alle må bidra til å bevare og utvikle. Men denne kritikk har en hensikt innenfor Norges grenser, og målet er å gjøre hjemmet vårt verd å leve i for den nye generasjonen som består av nordmenn og nordmenn med innvandrerforeldre. Dette er en nobel kritikk av islam.

UNNI WIKAN kritiserte på 1990-tallet forestillingene «annengenerasjons innvandrere» og «fjernkulturelle». Hun stilte et fremdeles aktuelt spørsmål: Når betraktes de som norske? Anfindsen vil ikke se på oss som noe annet enn en fremmed trussel. Anfindsen misforstår budskapet mitt når han ser min kritikk av innvandringspolitikken og islam i tråd med hans kritikk. Jeg kritiserer for å formidle bekymring og problematikk som utfordrer oss til løsninger. Dette er et annet budskap enn honestthinking.org som agiterer for frykt, avstandtaking og politisk propaganda.