Debatt: Ytringsfrihet

Muslimhets knebler jenters ytringsfrihet

Muslimhets rammer særlig kvinner. Mange trekker seg fra samfunnsdebatten og slutter å engasjere seg fordi de frykter konsekvensene.

HATOBJEKT: For aller første gang viser statistikken at majoriteten av dem som blir utsatt for hatkriminalitet basert på deres muslimske bakgrunn, er kvinner, skriver innsenderen som er bekymret for sin nyfødte datters framtid. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HATOBJEKT: For aller første gang viser statistikken at majoriteten av dem som blir utsatt for hatkriminalitet basert på deres muslimske bakgrunn, er kvinner, skriver innsenderen som er bekymret for sin nyfødte datters framtid. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer
Meninger
Abdullah Alsabeehg, Bystyremedlem (ap)
Abdullah Alsabeehg, Bystyremedlem (ap) Vis mer

Jeg er bekymret for min fire uker gamle datter. Det har jeg god grunn til. Vi har hørt om flere engasjerte muslimer som har opplevd at mailinnboksen blir fylt med hatefulle ytringer. Mange har hørt hva Sumaya Jirde Ali og Faten Mahdi Al-Hussaini har gått gjennom. Men de aller fleste historiene hører vi likevel aldri noe om.

En ung muslimsk jente, som bærer hijab, tok kontakt med meg for å få hjelp til å skrive et leserinnlegg. Hun skrev godt. Noen dager seinere tok jeg kontakt for å sjekke om hun hadde fått respons fra en avis. Hun fortalte at hun droppet å sende inn innlegget. Hun turte ikke. Hun fryktet konsekvensene, særlig fordi hun bærer hijab.

For det er slik at kvinner som går med hijab synes å være lettere identifiserbare mål for muslimfiendtlige holdninger. Det kommer fram i en rapport utarbeidet av Minotenk fra 2017. Et av de mest bekymringsfulle funnene er det markante oppsvinget i hatkriminalitet rettet mot muslimske kvinner.

For aller første gang viser statistikken at majoriteten av dem som blir utsatt for hatkriminalitet basert på deres muslimske bakgrunn, er kvinner, og at angrepene som oftest synes å være motivert av deres bruk av muslimske plagg.

Siv Jensen argumenterer i ytringsfrihetens navn når hun forsvarer Solberg-regjeringens støtte til Human Rights Service (HRS). En organisasjon som oppfordrer sine lesere til å fotografere muslimer i skjul og sende dem inn for videre deling. Oslo kommune ga HRS støtte i perioden 2012–2015, en støtte som kan komme tilbake hvis Høyre og Frp vinner tilbake makten i Oslo.

Støtte til HRS handler ikke om man er for eller imot ytringsfrihet. Ingen har tatt til orde for at HRS skal miste friheten til å ytre seg – og religionskritikk er selvsagt lov. Samtidig er ikke det å ytre seg entydig med å motta finansiell støtte fra skattebetalerne. Særlig når aktører oppfordrer sine lesere til å krenke privatlivets fred og bidrar til økt splittelse mellom mennesker.

Vi vet at unge jenter, særlig muslimske jenter som bærer hijab, vegrer seg for å ytre seg. Da kan ikke Høyre og Fremskrittspartiet støtte årsaken til at disse holdes unna. Vi politikere har et ansvar for å skape et trygt debattklima. Det skapes ikke med støtte til HRS. Det skapes ikke av politikere som selv ikke går fram som gode rollemodeller.

Trygghet i 2019 skapes først i kommentarfeltene. Først når alle føler seg trygge til å delta på nett – og i samfunnsdebatten­ – først da kan vi snakke om reell ytringsfrihet som er lik for alle.

Siv Jensen har gjentatt at hun er bekymret for et framtidig snikislamisert Norge. Som far er jeg mer bekymret for snikfotografering. At min datter skal vokse opp i et samfunn hvor muslimhets er normalisert. At min datter ikke får de samme mulighetene jeg fikk til å engasjere meg i samfunnet. Det er et alvorlig problem jeg vil gjøre alt i min makt for å løse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.