ENDRE INNENFRA: Samarbeidet mellom religiøse og ikke-religiøse feminister har blitt tettere de siste åra, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
ENDRE INNENFRA: Samarbeidet mellom religiøse og ikke-religiøse feminister har blitt tettere de siste åra, skriver kronikkforfatteren. Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer

Muslimsk feminist, ja visst!

Nøkkelen til islamsk feminisme ligger i å utnytte det potensial som ligger i den islamske tradisjonen.

Feminisme handler om å avskaffe maktmekanismer som hindrer kvinner og menn fra å fritt kunne utfolde seg. Vi skal ha like rettigheter til utdanning, yrkesliv og ikke minst fritid. Dette gjelder uavhengig av klasse, religion eller legning. Dette er verdier som flere og flere mennesker i verden stiller seg bak, likevel møter jeg ofte påstander som går ut på at islam som religion egentlig er kvinneundertrykking satt i system. For meg er det ingen motsetning mellom å være muslim og feminist.

Islam er, i likhet med kristendommen og jødedommen, en skriftreligion, og skrifter må tolkes for å gi mening. De sosiale konstruksjonene vi oppfatter som islam, er like dynamiske som hjernene som står bak. Kjerneverdiene består, men praksis forandrer seg over tid og rom. Det er opp til oss alle å påvirke rådende diskurser.

I Norge har det de siste 150 åra funnet sted en kjønnsrevolusjon uten sidestykke i verdenshistorien. Vi er verdens mest likestilte land. Men som kvinne i Norge i dag opplever jeg daglig at patriarkatet lever i beste velgående. Ikke bare blant muslimer, men også i storsamfunnet, om enn i andre former enn før.

Kvinnelig samfunnsprofiler opplever grotesk seksuell trakassering når de opptrer i offentligheten. En profesjonell kvinnelig fiolinist blir fortsatt betegnet som «finansfrue» i landets aviser, og gis det fulle ansvaret for at ungen får ny bleie og at gulvene er vasket. Unge jenter blir hengt ut nakne på pornosider opprettet av forsmådde menn. Kvinner tjener fortsatt dårligere enn menn i de samme stillingene. De havner oftere i deltidsfella og er dobbeltarbeidende. Dette er rammene vi alle lever under, og for en muslimsk kvinne kommer utfordringene man støter på innen egne miljøer i tillegg.

Vi ser at kvinner har kjempet til seg en naturlig plass i både moskeens styre og stell, yrkesliv og den offentlige scenen, og unge muslimske kvinner er høyt representert på landets høyskoler og universiteter. Men samtidig finnes det også bekymringsfulle tendenser. For eksempel mener den største muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge, Islam Net, at det er forbudt for kvinner å tale foran menn. De fronter kjønnssegregering og omfattende tildekking av kvinner, og jobber for å innskrenke deres muligheter til å velge yrker som ikke er i tråd med den salafistiske forståelsen av islam.

Nå skal det riktignok nevnes at salafistisk islamforståelse legger like strenge begrensninger for mannen, og at de unge kvinnene som er aktive i Islam Net ikke er noen ofre. De velger selv. Det er når denne valgmuligheten ikke eksisterer, vi snakker om undertrykking og det er det vi vil til livs.

Følg oss på Twitter

Det er særlig når det gjelder familierelaterte saker at muslimske kvinner møter de største utfordringene. Her lever idealet om en oppofrende, hjemmeværende kone fortsatt i beste velgående. En ung norsk-pakistansk drosjesjåfør fortalte meg her om dagen at han syntes de norskpakistanske jentene oppfører seg som om de bor i New York. «Jeg ville aldri giftet meg med en av dem». Sjåføren var født og oppvokst i Norge, men ville likevel foretrekke en kone fra foreldrenes hjemland. En kone som ikke ville stille spørsmål ved mannens plass som familieoverhode, eller jakte på en egen karriere. En kone som ikke trenger mer stimuli enn Bollywood kan gi henne fra sofakroken.

Jeg lo høyt, og ønsket ham lykke til, men satt samtidig igjen med en vemodig følelse av at denne episoden representerer et dystert problem for unge kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap.

Internasjonalt ser vi de samme tendensene: framskritt og tilbakeslag. Ayatollah Khomeini oppfordret i sin tid iranske kvinner til å ta utdannelse, og kvinnene nølte ikke med å gripe sjansen. På iranske universiteter har kvinner lenge dominert, men i fjor høst stengte iranske myndigheter de mest populære studieretningene for kvinner. Begrunnelsen fra presteskapet var at kvinner med høy utdanning ikke giftet seg og fødte nok barn.

Linda Alzaghari, Daglig leder i Minotenk
Linda Alzaghari, Daglig leder i Minotenk Vis mer

I Saudi-Arabia er det også en betydelig overvekt av kvinner på universitetene, men mulighetene til å være yrkesaktiv er fortsatt svært begrenset. Et lite lysglimt er det imidlertid når det tradisjonelle Shurarådet, landets øverste rådgivende politiske organ, nå for første gang i landets historie har reservert 20 prosent av plassene i rådet for kvinner. I 2011 fikk kvinner stemmerett, og den saudiske kongefamilien gir stadig forsikringer om at kvinner ikke skal marginaliseres fra samfunnet.

I den nylig publiserte boka «Gud er tilbake» argumenterer jeg for hvorfor jeg mener feminisme fundert på islam er viktig i kampen for likestilling i muslimske samfunn, og hvordan islamsk feminisme har utviklet seg historisk fra å være islamismens uønskede kjærlighetsbarn til å bli et globalt fenomen. I land som Iran og Saudi-Arabia er det helt avgjørende at den religiøse diskursen endrer seg for at kvinnekampen skal lykkes. Men også i Norge bør vi jobbe med den religiøse forståelsen og fortolkningen for å bygge opp en stødig argumentasjon for likestilling, også innenfor religionens rammer.

Dette har også stadig flere ikke-troende feminister med muslimsk bakgrunn innsett, og samarbeidet mellom religiøse og ikke-religiøse feminister har blitt tettere de siste åra. Et eksempel er det verdensomspennende «Musawa-nettverket», hvor det jobbes i fellesskap mot et tilsynelatende enkelt mål: likhet for loven.

Nøkkelen til en islamsk feminisme ligger i å utnytte det potensial som ligger innenfor den islamske tradisjonen, som legitimerer kvinners rett til å ta utdanning og økonomisk selvstendighet, til fritt å velge ektefelle og yrkesvei. Til sosial og politisk rettferdighet. Vi er allerede på vei, men trenger flere som stolte tør å si: muslimsk feminist, ja visst!