HØYTID: Muslimer under et iftar-måltid. Religiøse skikker og høytider, forplikter til og gir utslag i konkret medmenneskelighet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Amr Alfiky / NTB Scanpix
HØYTID: Muslimer under et iftar-måltid. Religiøse skikker og høytider, forplikter til og gir utslag i konkret medmenneskelighet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Amr Alfiky / NTB ScanpixVis mer

Religion:

Muslimsk medmenneseklighet

Hver femte person med innvandrerbakgrunn sender penger til humanitære formål eller utviklingsprosjekter i opprinnelseslandet. Hvorfor det?

Meninger

Den 25. juni feires den muslimske høytida id. Selv om det å generalisere om muslimer sjelden er en god idé, er det likevel noen ting som er nokså allment blant muslimer. En av dem er feiringen av id-ul-fitr, markeringen av slutten på fastemåneden Ramadan. I Norge sammenlikner mange muslimer id med jul, for å forklare hvor viktig den er som familiefest og høytid. Id feires av sterkt troende, de delvis praktiserende, og de som er oppvokst med muslimske skikker.

Marta Bivand Erdal. Foto: privat. Vis mer

I forbindelse med id betales zakat-ul-fitr, en almisse som skal sørge for at alle muslimer skal få ta del i id-feiringen. Dette gis ofte gjennom familie eller gjennom moskeen, som kan sørge for at mat blir distribuert til mennesker som ellers ikke ville kunnet spist seg mette og tatt del i id-feiringen, for eksempel i Afghanistan, Somalia eller Pakistan. Dette er én enkel illustrasjon på hvordan religiøse skikker og høytider, forplikter til og gir utslag i konkret medmenneskelighet. Ifølge anslag fra FN utgjør Muslimers årlige almisser femten ganger så mye som internasjonal bistand på verdensbasis.

Statistisk sentralbyrå finner i sin nylig publiserte levekårsundersøkelse blant innvandrerbefolkningen i Norge at halvparten (med bakgrunn fra 12 ulike land) sender penger til familie i utlandet. Av disse sender det store flertallet penger en til fire ganger per år. Også blant personer med bakgrunn fra land med muslimsk flertall, som Pakistan, Somalia og Afghanistan sender om lag halvparten penger til familie. At både Somalia og Afghanistan er preget av konflikt bidrar sterkt til dette, men også norskpakistanere, som har gjennomsnittlig lang botid i Norge, sender fortsatt penger til familie i Pakistan.

Det er også vanlig å sende penger til humanitært arbeid eller utviklingsprosjekter i opprinnelsesland. I levekårsundersøkelsen sier en av fem at de gjør dette, med store variasjoner mellom landene. Blant dem med bakgrunn fra Afghanistan svarer 12 % ja, og for Somalia 17 %. Også her er konfliktsituasjonen en viktig del av bildet, og trolig også gjennomsnittlig botid i Norge. Norsk-pakistanerne er den gruppen som sammen med norsk-srilankere og norskbosniere er på topp her. 45 % av dem med egen eller foreldres bakgrunn fra Pakistan sender penger til humanitære formål eller utviklingsprosjekter i Pakistan.

Kaja Borchgrevink. Foto: privat. Vis mer

I vår forskning blant muslimer i Oslo om deres religiøse praksis, ser vi nettopp dette. Det å bistå familien økonomisk, ved å sende penger til opprinnelseslandet, er ofte gjort parallelt med andre typer aktiviteter knyttet til eget eller foreldres opprinnelsesland. Disse aktiviteter pågår side om side, men kan også være overlappende. Når Samina sender penger til tremenningen sin så datteren skal få kjøpt skolebøker, så er det ikke sikkert Samina forteller tremenningen sin at hun ser på dette vel så mye som en religiøs forpliktelse – å hjelpe et medmenneske, en som likeså godt kunne vært henne selv – som hun ser det som en storfamilieforpliktelse.

Det er ikke klare skiller mellom det som kan beskrive som religiøse almisser og det som er hjelp til familien. Ei heller er det klare skiller mellom det religiøse og det humanitære. Ofte ser vi at motivasjonene overlapper. Når Samina bidrar til utdanningen til datteren til tremenningen, så er ikke det tilfeldig. Hun vet at datteren neppe ville fått de skolebøkene, og kanskje kunne hun ikke fortsatt på skolen. Hennes bidrag er en investering i en ung jentes utdannelse. For Samina er dette en viktig handling – den kan være viktig for henne som et familiebånd, den kan være viktig for henne som medmenneske i en verden der ressursene er ulikt fordelt, og den kan være viktig for henne som muslim.

Våre funn speiler og illustrerer de mønstre som er funnet i levekårsundersøkelsen blant innvandrerbefolkningen, der halvparten sender penger til familie og venner i opprinnelseslandet, mens hver femte bidrar til humanitære formål og utviklingsprosjekter. Å kjenne til det som faktisk foregår i muslimers hverdag og under deres høytider her hjemme, så vel som ute i verden, er viktig, all den tid dagens fokus på muslimer er som det er. I kjølvannet av terrorangrep rundt om i Europa blir vanlige muslimer stadig bedt om å ta avstand fra vold og terror utført i deres religions navn. Men for de aller fleste muslimer handler Islam om hverdagsrutiner, om normer og moral, og om å forsøke å være et godt medmenneske.

Å hjelpe mennesker i nød er en sentral del av mange muslimers religiøse praksis, og det gjøres med tanke både på å forbedre situasjonen her og nå og som en investering i livet etter døden. Ingen bør lukke øynene for religiøs ekstremisme. Men det bør ikke være et argument mot også å se og anerkjenne vanlige muslimers religiøse praksis, inkludert den medmenneskelighet denne uttrykker, fjern og nær.

Muslimers medmenneskelighet er verdt å skrive om, fordi ordskiftet i det offentlige rom, men også i mange muslimers hverdag, ikke uforbeholdent legger til grunn en tone der folk er folk, først og fremst. Muslimers medmenneskelighet gir ikke andre utslag enn den ville gjort for kristne eller ateister, hinduer eller buddhister, eller dem med en annen tro eller livssyn. Det er likevel minst to grunner til at den er verdt å løfte fram. Statistikken, så vel som vår kvalitative forskning viser med stor tydelighet at det er mye medmenneskelighet å fortelle om. Og det er slett ikke dette vi oftest hører om.

Nettopp nå som Ramadan går mot slutten, gir muslimer verden over, også her i Norge, av sin overflod så de fattigste får feire id-ul-fitr med et måltid. Men viktigere enn dette, de gir også sin årlige almisse, zakat – som utgjør 2,5 % av årlig overskudd – for å bekjempe fattigdom og for å bidra til mer verdige liv. Dette lager få overskrifter, men det gjør en enorm forskjell. Muslimers private, religiøse almisser anslås å utgjøre om lag 15 ganger så mye som internasjonal bistand hvert eneste år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook