Muslimsk smeltedigel

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Med borgerkrigen som bakteppe vekket Abraham Lincoln amerikanerne ved å appellere til deres «bedre engler». Nå dukker noen av disse englene opp i en enestående studie om muslimer i USA – og de kan kanskje vise oss hvordan vi skal unngå borgerkrig i Europa.

«Muslim Americans», publisert av Pew Research Center, har islett av dårlige nyheter. For eksempel sier én av fire respondenter under 30 år at de aksepterer selvmordsbombing. Som reformorientert muslim sier jeg at å hedre en fredsreligion med vold er som å bevare jomfrudommen med sex før ekteskapet. Tenk over det.

Men Pew-rapporten byr på langt flere gode nyheter. Politisk islam har ikke slått an i USA slik den har i Europa, fordi de fleste muslimer i USA – skal jeg tørre å si det – behandles på en verdig måte. Det store flertallet i undersøkelsen liker lokalsamfunnet sitt og beskriver livet sitt som «temmelig lykkelig» eller «svært lykkelig». Og det medfører at lobbyistene ikke taler på muslimske amerikaneres vegne når de roper at USA hater islam.

I Berlin hadde jeg nylig et publikum som hvisket nervøst da jeg antydet at Europa har noe å lære av USA i integrering av muslimer. Etterpå var det flere som betrodde meg at de visste at USA gjør noe riktig. Hva er det de gjør riktig? Når jeg forholder meg til unge muslimer på begge sider av Atlanteren, ser jeg tre faktorer: Økonomi, mangfold og tro.

For mange muslimer i USA er det slik at ambisjoner og initiativ lønner seg. Pew-undersøkelsen underbygger dette, og forteller oss at 71 % av muslimske amerikanere tror at de fleste i USA «kan lykkes hvis de er villige til å arbeide hardt».

Samtidig møter unge muslimer i Europa åpenbar diskriminering i arbeidsrelaterte, utdanningsrelaterte og sosiale spørsmål, til og med når de er statsborgere. Mange lever på trygd, noe som bare gir dem tid til å engste seg og surfe på nettet etter predikanter som spyr ut en rigid identitet. Det er denne stien som førte Mohammed Bouyeri til mordet på den nederlandske regissøren Theo van Gogh.

I store deler av USA er mangfold en grunn til å omgås. Pew-studien viser at de fleste muslimer har ikke-muslimer som nære venner.

I store deler av Europa har mangfold blitt en unnskyldning for å isolere seg. Mange av Europas moskeer, og muslimene som går i dem, nekter å kommunisere på språket til sine nye omgivelser. Som følge av det drives unge muslimske menn vekk fra moderate religiøse myndigheter og faller for opportunister på nettet. Det var slik Mohammad Sidique Khan, hjernen bak bombeangrepene i London, kom under innflytelse av «Sjeik Google», det kollektive kallenavnet for islamistiske nettsteder.

For amerikanere er det ikke det faktum at man har en tro, som fører til granskende blikk, men hva det blir sett at man gjør med den troen. Vesteuropeere, som fortsatt henger igjen i en motreaksjon mot den katolske kirke, viser ofte mistenksomhet eller direkte forakt for folk som har en tro. Slik «sekulær fundamentalisme» får noen muslimer til å tro at de aldri vil bli akseptert i landet de har slått seg ned i. Så hvorfor skal de integreres?

Det er ikke rart at unge muslimer i Vest-Europa hvisker til meg: «Jeg skulle ønske jeg bodde i USA». Ærligheten slutter ikke der. Muslimske menn i tjueårene har klaget til meg om at europeere, i et forsøk på å fremstå som fintfølende, toner ned felles verdier. Dette forvirrer mange muslimske ungdommer og skaper et vakuum som radikale geistlige kan utnytte. For å oversette: En felles forhåpning ala «den amerikanske drømmen» er viktig for å gi muslimer en følelse av tilhørighet i noe større og mer dynamisk enn kulturelle enklaver.

Men hva med patriotloven og Guantanamo Bay? Svaret er alltid at dette er uheldige og urettferdige unntak. I USA, sier de, kan du være mer enn en muslim. Du er en del av allmennheten. Naivt? Ikke ifølge Pew-studien. Over halvparten av muslimene i USA identifiserer seg i første rekke som amerikanere, noe som lett stiller patriotismen blant muslimer i Tyskland, Spania og Storbritannia i skyggen. Tydeligvis har USA beholdt sin karakter som en nasjon av immigranter.

Det gjenstår helt sikkert en lang vei å gå når det gjelder å gi ikke-innvandrede muslimer, spesielt afroamerikanere, en følelse av tilhørighet. De fleste er ikke blant de bedre utdannede, mer velstående og politisk innflytelsesrike amerikanerne som så mange sørasiatiske, iranske og arabiske muslimer er. Den forskjellen er imidlertid et produkt av USAs vedvarende rasekamp. Den har nesten ingenting med frykt for islam å gjøre.

Til tross for alle slagord, beskyldninger og fordømmelser fra islamske lobbyister er det ikke frykt vanlige amerikanere føler overfor muslimer. Bare spør de 73 % av muslimene som sa til Pew-instituttet at de aldri har følt seg diskriminert i USA.

Europa, ta notater. USA, ta en pause fra selvpiskingen. Reformvennlige muslimer, ta hintet. I USA har dere muligheten til å gjøre deres stemme gjeldende. Islams bedre engler er avhengige av det.

Oversatt av

Rune Rogndokken Moen

Europa, ta

notater.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer