FEIRER JUL: Politiker Yousuf Gilani. Foto: Jacques Hvistendahl
FEIRER JUL: Politiker Yousuf Gilani. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Muslimske julegaver

Mange av verdens muslimer har et positivt forhold til jula, men det hører vi sjelden om, skriver Jan-Erik Smilden.

Kommentar

«Jeg elsker jula. Lysene, gatene, ferien, filmene, tida med familie og venner. Nordmenn og andre kristne som feirer sin høytid. Julesangene på radio og blide nissebarn som løper rundt.»

SLIK SKREV den norsk-marokkanske muslimske spaltisten Sara Saifi i et innlegg i Dagsavisen i forrige uke. Hun gikk i rette med alle beskyldningene og kommentarene om at norske muslimer vil ta fra oss «ekte» nordmenn» jula. Inntrykket som blir skapt er at muslimene vil forby julefeiring og at de nekter å synge julesanger. Årets «hit» for anti-muslimer er at en del muslimer vil ha marsipangriser ut av produksjon. Nå var det sistnevnte offentliggjort på VGs humorside, men skaden var allerede gjort.

FOR Å FÅ EN forklaring på muslimenes forhold til jul, vil jeg anbefale spaltisten Mohammad Usman Ranas artikkel i Aftenposten for et par uker siden. Han skriver at «muslimer, med sin lidenskapelige tro på Jesus, i realiteten har større grunn til å feire Jesu fødsel enn mange ikke-muslimer». For fakta er jo at Jesus, på arabisk kalt Issa, er en av de viktigste profetene i islam, nevnt i Koranen 25 ganger. Muslimene tror på jomfrufødselen, men ikke at Jesus er Guds sønn og ikke at han ble korsfestet. Mange sunnimuslimer ser imidlertid på Jesus som Messias, og både sunnier og sjiaer tror at han vil komme tilbake til jorda rett før Dommens dag for å overvinne Antikrist.

YOUSUF GILANI
, bystyrerepresentant for Drammen Venstre, forteller at han og familien feirer jul med nisselue og har juletre i stua. Også han mener norske massemedier og sosiale medier overdriver når de hausser opp muslimsk motstand mot julefeiringen. Nå er det selvfølgelig på langt nær alle norske muslimer som har et slikt positivt forhold til jula, spesielt ikke blant islamister. Men ta en tur på kjøpesentrene nå før jul, der man kan se muslimer kjøpe både julepynt og julegaver. Og mange gir ikke bare gaver til hverandre, men også til kristne naboer og venner. Dette — og julebesøk — er en tradisjon som har økt de siste åra, i tråd med at en del norske kristne deltar i de to muslimske id-feiringene, Id al-Fitr, som er avslutningen på fastemåneden ramadan og Id al-Adha, som markerer slutten på muslimenes pilegrimsfeiring og Abrahams kamp da Satan utfordret ham til å drepe sin sønn Ismail (Isak i den kristne tro).

ISLAM OG KRISTENDOMMEN har stått mot hverandre mange ganger gjennom historien, og blodet har flytt. Det er det man mest hører om, både i den kristne og muslimske verden. Men det har vært lange perioder med fred. I mange muslimsk-dominerte land og områder var det ikke uvanlig at kristne og muslimer avla hverandre besøk og kom med gaver under deres respektive religiøse feiringer. I landsbyer og byer hadde de to trosretningene — flere steder også jødene — sine egne boligkvarterer og levde hver for seg. Men jula var et eksempel på samrøre. Det dreide seg både om religion og kultur.

I MIDTØSTEN
er det for eksempel også den dag i dag helt vanlig å gå på besøk til hverandre under de religiøse høytidene. Blant en del palestinske muslimer er det tradisjon å ta med seg sine nyfødte til Fødselskirken i Betlehem, forteller den kjente norske prosten Trond Bakkevig, som i mange år har jobbet med forsoning mellom kristne, muslimer og jøder i Midtøsten. Førsteamanuensis Dag Tuastad minnes tida som forsker i landsbyen Deir al-Asad i Galilea på 1990-tallet. Han bodde hos en muslimsk familie som hver jul besøkte en kristen nabofamilie og utvekslet julegaver. Siden den muslimske familien hadde en norsk gjest boende, fikk de et juletre med hjem.

DEN NORSKE FORSKEREN Heidi Breen sendte meg i helga en stemningsrapport fra Vestbredden, der hun som utsendt av Kirkens Nødhjelp jobber som ledsager for palestinere som til stadighet trakasseres av israelske okkupanter. Hun forteller om den gamle palestinske kvinnen Afaf som sammen med broren er de to eneste kristne igjen i landsbyen Azzun. Resten har flyttet. Men Afaf opplever det ikke som problematisk å være kristen i Palestina.
 -Alle kommer på besøk til meg i jula, også folk jeg ikke kjenner så godt. De er flere enn jeg kan telle. De kommer den 25. desember og så og si hver dag i de to påfølgende ukene. Før jul baker vi kaker og søtsaker sammen, sier den eldre kvinnen som legger til at hun har den samme tradisjonen når det gjelder muslimenes høytider.

DET ER IKKE
til å stikke under stol at forholdet mellom kristne og muslimer har forandret seg til det verre, spesielt etter 11. september-terroren. Men forsoningsarbeidet må fortsette. Som Trond Bakkevig sier:
- I Jerusalem arrangerer kirkelederne hvert år en middag for muslimske ledere — jeg har vært der. I Norge bør vi gjøre det samme. Det er et godt integreringstiltak og en måte vi kan vise respekt for hverandre og hverandres tro.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook