Muslimske kvinners rett til skilsmisse

KOMMUNALKOMITEEN

på Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, har luftet et forslag som skal berge muslimske kvinner ut av religiøse ekteskapskontrakter. Forslaget fra Arbeiderpartiets fraksjon baserer seg på at norske myndigheter ikke skal godkjenne religiøse ekteskapskontrakter hvor kvinnen har fraskrevet seg retten til skilsmisse, fra de land hvor lik rett til skilsmisse er sikret i loven, f.eks. Pakistan. Ekteskapskontrakter med slike klausuler vil ikke kunne danne basis for familiegjenforening i Norge.

Å SIKRE

muslimske kvinners rett til skilsmisse er et forsøk på overenskommelse mellom Stortinget og regjeringen uten slutninger. Det er ikke en enkel utfordring myndighetene står overfor, fordi det på den ene siden må tas hensyn til religionsfriheten, på den andre siden likestillingsretten. Likestillingsloven av 1978 gjør ikke saken enklere når den gjør unntak for indre forhold i trossamfunn. Muligens er en forenklet og uansvarlig løsning ikke så langt unna hvis det går som Arbeiderpartiets fraksjon i kommunalkomiteen ønsker.

AT NORSKE

styresmakter har et reelt ønske om å ty til rask handling, for særskilt å sikre muslimske kvinners skilsmisserettigheter, er det ingen tvil om. Derfor er det like viktig å påpeke de lite gjennomtenkte konsekvensene som vil ramme kvinnene hvis et slikt forslag vinner fram. Den ytterste konsekvensen av forslaget vil være at muslimske kvinners menneskerettigheter brytes. Forslaget maner til diskriminering når en gift kvinne fra et spesifikt trossamfunn, i dette tilfelle islam, skal nektes adgang til landet gjennom familiegjenforening. Fordi den muslimske kvinnen allerede har gitt avkall på en rettighet, nemlig retten til å skille seg, vil norske myndigheter Hvordan skal man i praksis gjennomføre dette forslaget til bare å gjelde muslimske kvinner? Er det et reelt ønske fra norske myndigheter å forskjellsbehandle og diskriminere kvinner fra trosretninger som utelukker rett til skilsmisse, i favør av å sikre muslimske kvinners skilsmisserett? Skal f. eks en katolsk eller jødisk kvinne nektes familiegjenforening med ektefelle fordi hun også har fraskrevet seg retten til skilsmisse? Eller skal hun privilegeres og ikke hindres familiegjenforening fordi dette forslaget bare gjelder muslimske kvinner? Her slår likhetsprinsippet sprekker.

AT NORGE HAR

internasjonale forpliktelser og at diskriminering er en menneskerettighetsforbrytelse, forbigås av regjeringen hvis den går inn for forslaget fra kommunalkomiteen. Regjeringen vil da åpne for et samfunn hvor den enkelte kvinnes trosretning skal avgjøre om hun har krav på en rettighet eller ikke. Muslimske kvinners skilsmisserett sikres ikke gjennom innstramminger i Utlendingsloven.

   Her kan det lett mistenkes at det finnes en skjult agenda for en restriktiv innvandringspolitikk.